Er det noe jeg kan gjøre for å få angsten vekk?

Hei!

Så fint at du skriver inn til oss her i ung.no.

Så leit å høre at du har angstplager som hemmer deg såpass i hverdagen. Jeg forstår godt at du er fortvilet og at du lurer på hva du kan gjøre og hvem du kan spørre/snakke med!

Angst er en relativt vanlig psykisk lidelse, som det heldigvis fins god behandling for! Jeg tenker at det er viktig at du får snakket med noen om hvordan du har det, sånn at du kan få hjelp med angsten din, så den ikke blir så plagsom for deg i hverdagen. Jeg forstå også kjempegodt at det kjennes vanskelig å skulle si ifra selv, f.eks til læreren din. Det kan føles skummelt å skulle fortelle om vanskelige og private ting om en selv, som en ikke har delt med andre før! Noen kan kjenne på skamfølelse.

Det jeg foreslår at du gjør er å snakke med enten helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom, eller bestiller en time med fastlegen din. En kan bestille time selv på helsenorge.no, eller en kan ringe for å bestille time. Du kan gjerne få hjelp av foreldrene dine til å bestille timen. Ved noen fastlegekontor kan en også bestille time via SMS. Du kan google nettsiden til det fastlegekontoret du har, og finne informasjon om det der. Fastlegen din og/eller helsesykepleier kan hjelpe deg med å finne hvor du kan få best hjelp for angstplagene dine. I noen kommuner har de lavterskel tilbud om oppfølging hos psykolog, legen og helsesykepleier kan hjelpe deg med å finne ut av om de har et slikt tilbud. Når vanskene går utover fungering og fravær på skolen, kan en også få hjelp av noe som heter PP-tjenesten, som kan gi råd/veiledning til skolen om hvordan de kan tilpasse/tilrettelegge i skolehverdagen for at en skal trives/fungere bedre og klare å fullføre skolen. Dette kan du snakke med helsesykepleier, foreldre og lærer med. Hvis en har store angstplager som er tilstede mye av tiden og hemmer enn i hverdagen, kan en også få henvisning til BUP - psykisk helsevern for barn og unge. De tilbyr utredning og behandling for psykiske lidelser hos barn og unge.

Behandlingen er oftest samtaleterapi med barnet/ungdommen, og ofte samtaler med foreldre og lærere, for å forstå ungdommen best mulig, og for å gi råd/veiledning om hvordan de kan hjelpe på best mulig måte.

Det er mange som er nervøse og kvier seg for å ta opp psykiske plager med helsesykepleier eller fastleger. Det er viktig å vite at helsesykepleiere, leger og psykologer har mye erfaring med å møte ungdommer som strever psykisk, og vil gjøre det de kan for at du skal føle deg trygg i samtalen. Det er helt ok å si at en ikke vet helt hva en skal si eller hvor en skal begynne, de hjelper deg i gang med å fortelle. Kanskje kan du vise det du har skrevet her til oss og starte der? Det kan være fint at foreldrene dine er med, og at de får vite noe om hvor plagsomt dette er for deg! Hvis det er sånn at du aller helst vil snakke med læreren om dette først, kan du be på mail eller SMS (hvis det føles lettere) om å ha en liten samtale om noe litt vanskelig? Så finner dere en tid som passer. Og kanskje vise det du har skrevet i samtalen, eller bare fortelle. Det er helt greit om du ikke forteller alt på en gang, men forteller noe! Jeg er sikker på at læreren din vil sette pris på at du tør å fortelle om det til ham/henne!

Nå vet jeg ikke nok om deg eller hvordan dine angstplager er. Men jeg kan fortelle litt om angstplager generelt. Angst er som redsel/frykt som kommer i situasjoner som ikke egentlig er farlige eller skumle. Alle kan oppleve irrasjonell angst iblant i noen situasjoner. Noen er kanskje veldig redde for høyder eller edderkopper for eksempel, eller blir nervøs når de skal holde en presentasjon. Men når det skjer ofte og over tid og hemmer en i hverdagen, f.eks med å fungere på skolen kan det dreie seg om en angstlidelse.

Symptomer kan være i form av følelser som panikk, nervøsitet, uro i mindre eller større grad. Og tanker i form av bekymringer om hva galt som kan skje, tanker om at en situasjon er skummel og at en ikke kommer til å håndtere den. Og en kan merke ting i kroppen som hjertebank, svette, skjelvinger, kvalme, svimmelhet, rask pust. Det kan være veldig ubehagelig, men er heldigvis aldri farlig! Ved angst er det vanlig at en kjenner lyst til å unngå situasjoner en får angst i, eller flykte unna. Det er veldig forståelig, samtidig som unngåelse kan bidra til å opprettholde vanskene. Det fins ulike typer angst. Noen kan oppleve panikkangst, hvor en får stadige plutselige angstanfall. Da kan en begynne å bli redd også for de situasjonen hvor en fikk disse anfallene. Noen har angst for sosiale situasjoner (f.eks å treffe ukjente, være i situasjoner med mange mennesker tilstede). For å nevne noen forskjellige typer.

Jeg tenker at du har behov for hjelp av voksne rundt deg og oppfølging/behandling for plagene. Det er altså ikke lett og heller ikke meningen at en skal fikse opp i det på egen hånd! Jeg tenker at det kan være det hjelper i seg selv det også få åpnet deg opp om dette til noen, som foreldre/andre i familien din, en god venn og til fastlege/helsesykepleier. Ofte kan vonde tanker og følelser vokse seg større og føles tyngre når en holder det for seg selv og kanskje til og med prøver å skjule. Da kan de voksne rundt deg forstå bedre og kanskje noe kan gjøres annerledes f.eks på skolen som kan hjelpe. Kanskje kan du få fritak fra noen prøver eller annet på skolen, eller andre situasjoner som er ekstra vanskelig for deg akkurat nå. Gjennom behandling angstplager vil en kunne få hjelp til å lære og øve seg på strategier for å beholde roen og sånn at angsten ikke tar så stor plass.

Er det noe du allerede gjør som hjelper deg? Det er fint at bamsen din hjelper deg å føle deg trygg. Noen kan synes det er godt å kunne ha et rom på skolen en kan sitte for seg selv eller med en voksen eller god venn å roe seg ned når en har det tøft. Eller å kunne bevege seg/gå en liten tur. Noen kan synes det hjelper å distrahere seg litt med avslappende musikk, et spill eller lignende.

Har du lagt merke til hvilke tanker som farer gjennom hodet når du får angst? Det kan være nyttig å øve seg på å bli bevisst på dette, og minne seg på at tanker ikke er sannheter. En måte å se på det er å skille mellom rødtanker som gjør en mer urolig og ikke er hjelpsomme. Da kan en prøve å finne grønntanker - som er hjelpsomme, beroligende tanker. Se gjerne artikkelen jeg har lagt ved om Psykologisk førstehjelpsskrin for mer informasjon om dette!

Jeg ønsker deg alt godt fremover. Håper du syntes noe av dette var nyttig, og skriv gjerne til oss igjen hvis ikke/eller ved andre spørsmål i fremtiden.

Med vennlig hilsen psykologen