Spørsmål og svar

Søsteren min behandler meg dårlig når jeg passer henne. Jente 15.

Jente, 15

Hei! En av søsknene mine (jeg har 4) behandler meg dårlig. Hun er bare 7 år og kan muligens ha adhd.Jeg er ofte barnevakt for søsknene mine og henne får jeg alltid problemer med. Jeg har sagt det til foreldrene mine men jeg vil ikke at de skal tro at jeg er slem med henne (hun sier det av og til hvis jeg sier noe hun har gjort mot meg). Som regel hver gang jeg passer på som er litt hver dag, slår hun eller klyper eller bare kommer med en frekk/sårende kommentar. Før ble jeg mer irritert og kjeftet, men nå skjer det så ofte at jeg bare sier: «takk» eller «okey». Uansett hvor snill jeg er med henne er hun fortsatt sånn mot meg. Jeg blir veldig utslitt og lei meg siden jeg vil ikke krangle eller gjøre noen vondt. Hun sier unnskyld og viser at hun er lei for det som oftest men det fortsetter jo neste dag. Jeg føler meg så verdiløs.Jeg føler meg som en boksesekk. Hun erter meg og vil at jeg skal bli sur eller lei meg. Jeg vil ha et bra forhold til henne men vet ikke hvordan lengre.

Svar

Hei

Jeg skjønner at du blir utslitt av å passe på lillesøsteren din når hun slår, klyper og er frekk. Det er ikke lett å håndtere sinte og urolige barn, og jeg syns det høres ut som du prøver så godt du kan. Jeg syns virkelig ikke du fortjener å kjenne deg verdiløs eller som en boksesekk, for måten lillesøsteren din er på er ikke din skyld!

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du har et for stort ansvar i det at du må sitte barnevakt for fire søsken nesten hver dag. Særlig når søsteren din kanskje har ADHD og blir så mye sint. Du skal slippe å være den som tar grep eller som må tenke på hvordan andre søsken skal beskyttes når det oppstår en situasjon som potensielt kan skade noen, ved at lillesøster begynner å slå eller klype.

Selvsagt er det fint at ungdommer hjelper til hjemme. Mange ungdommer har faste oppgaver i huset som de gjør og det er ikke noe i veien med det. Men hvis det er slik at du har ansvar for småsøsknene dine hele tiden er det over grensen for hva man skal forvente av en ungdom hjemme. Du har lov å sette grenser og du har lov å si nei når du har andre ting å gjøre eller når du føler det blir for vanskelig med f.eks lillesøsteren din som kan bli sint.

Det er bra at du har sagt ifra til foreldrene dine om det du opplever med lillesøster. For det er de som har ansvaret for alle dere barna i familien, også for deg. De har ansvar for at dere er trygge og har det bra. De har også ansvar for å beskytte dere mot å bli slått, uansett hvem det er som slår hvem. Kanskje foreldrene dine er vant til at du bare er grei og gjør det du får beskjed om, og at det gjør livet deres lettere? Det kan nesten høres ut som en uvane, og jeg tenker at det er viktig at de forsøker å tenke på hvordan det oppleves for deg å hele tiden måtte ta ansvar for småsøsken. 

Jeg syns du skal si ifra til foreldrene dine en gang til, om det du opplever når du passer lillesøster. Du kan si at det blir et for stort ansvar for deg å passe søsknene dine når lillesøster er så mye sint. Du kan be om at de finner en måte å hjelpe henne på slik at ting roer seg, før du passer henne på nytt. Dette må foreldrene dine forstå og de må ta ansvar ved å finne en annen løsning.

Det er fint at du ønsker et bra forhold til lillesøster. Hvis du ikke har daglig barnevakt-ansvar for lillesøster kan du kanskje få mer tid til å være en mer "vanlig" søster for henne? Da kan dere omgås på en litt mer avslappet måte hjemme, eller utenfor hjemmet. Bare det kan gjøre at forholdet mellom dere kan bli litt bedre. 

Du kan foreslå for henne at bare dere to gjør ting sammen, uten at det er at hun blir passa av deg. Da vil dere få andre typer erfaringer/opplevelser sammen, uten at du kjenner sånn på ansvaret for henne (og flere andre søsken samtidig). Det kan gjøre en forskjell. 

En annen ting som kan være lurt fremover, er at dere andre i familien er rolige når lillesøster blir sint eller klyper/slår. Du har vel også behov for å skjerme deg litt, vil jeg tro? Da kan det hjelpe at du bare går vekk fra situasjonen der og da, og heller snakker med henne når hun har roet seg ned. Da er du en god rollemodell for lillesøster og hun ser at man kan løse vanskeligheter på andre måter enn å slå. 

Hvis ikke foreldrene dine hører på deg eller ting ikke blir bedre så kan du snakke med f.eks helsesykepleier på skolen din om det du opplever hjemme. Du kan høre litt hva han/hun tenker om situasjonen. Du kan be om hjelp fra helsesykepleier til å snakke med foreldrene dine. 

Det viktigste er at du gjør noe med situasjonen du er i hjemme, for sånn det er nå høres det ikke OK ut for verken deg eller lillesøsteren din. Du har gjort en stor innsats for familien ved å passe småsøsken så mye og jeg håper du også kan gi deg selv litt cred for det.

Les artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt, blant annet om søskenkrangel og det å være bekymra for et søsken. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten

Besvart: 11.6.2021

Oppdatert: 11.6.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål