Når er det alvorlig nok til at jeg kan få hjelp i BUP?

Jente, 16

Hei. Under en ferie nylig la foreldrene mine merke til arrene som jeg har fra selvskading grunnet stress, og nå stiller de masse spørsmål og vil at jeg skal få hjelp. Jeg synes det er vanskelig å selv innrømme at jeg trenger hjelp da jeg i flere år har levd på fenomenet om at jeg «ikke er syk nok» for å få hjelp . I tillegg er det sommerferie og derfor går det bedre med meg akkurat nå enn vanligvis. Jeg føler derfor ikke selv at jeg burde få hjelp nå selv om jeg ikke vet hvordan det vil bli når skolen starter igjen. Jeg har fått time hos fastlegen, og lurer på hvordan det er å skulle blitt henvist til BUP, da jeg har hørt om flere som har opplevd at situasjonen har blitt vurdert som ikke alvorlig nok. Jeg lurer på hvor alvorlig som er alvorlig nok.

Svar

Hei

Så flott at foreldrene dine har tatt deg på alvor og oppmuntret deg til å søke hjelp.

Det betyr at de bryr seg om deg, og at de ikke er redde for å snakke med deg om det som er strevsomt og vondt.

Det er leit at du av frykt for at det du strever med, ikke er alvorlig nok til at du vil få hjelp. Alt du hører om hva andre sier om BUP eller andre hjelpeinstanser, stemmer ikke alltid. Og det kan hende de ikke forteller deg hele sannheten om hva som har blitt sagt og gjort.

Hva som er alvorlig nok, kommer an på din totale situasjon.

Det betyr at du må være helt ærlig når du snakker med fastlege, slik at hen kan skrive en god nok henvisning som gjør at BUP tar dette på alvor.

Selvskading er tegn på at du har det vanskelig og at du selv ikke klarer å finne gode måter å få det bedre på. Da trenger du hjelp til dette.

For noen holder det å snakke med helsesykepleier, som er vant til å snakke med unge om selvskading. Helsesykepleier kan også vurdere alvorlighetsgrad med tanke på når det bør henvises til BUP.

Helsesykepleier bidra med gode beskrivelser til fastlege, som kan være et vedlegg ved henvisning.

I sommerferien kan du sjekke om Helsestasjon for ungdom HFU har noe åpent. Jeg legger ved link hvor du kan søke etter din nærmeste HFU under svaret.

Dette skriver jeg som et tips til deg, dersom fastlege ikke blir bekymret.

Frem til du har time hos fastlege, anbefaler jeg deg å skrive ned notater etter hvert som du gjør deg tanker om hva du strever med. Dette kan du ha med deg til fastlegen, slik at du bedre husker hva du vil si.

Be gjerne om hjelp fra foreldrene dine. Spør hva de har sett og hvilke tanker de har gjort seg. Foreldre er ofte gode på å se at barna sine strever, og hvordan det kommer til uttrykk.

En av foreldrene dine kan eventuelt være med til fastlegen for å hjelpe deg med å beskrive situasjonen godt.

Det gjør samtidig at de får en bedre forståelse av hva du strever med. Da kan foreldrene dine bli en bedre støtte for deg hjemme, når du trenger det.

Foreldre forstår ofte bedre en ungdom selv tenker at de gjør.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 18.7.2025