Mormor har fått Alzheimers og jeg er livredd for å miste henne.

Hei!

Takk for at du skriver til oss!

Det er vondt når nære familiemedlemmer blir syke og det er forståelig at du syns det både er trist og skummelt at mormoren din har fått Alzheimer. Det er en vanskelig og vond sykdom, både for de som får det, men like mye for de som står rundt. Når du i tillegg har erfaring fra å jobbe med personer som har fått Alzheimer er det ikke så rart at du kan se for deg hvordan det kan bli for din mormor også.

Når besteforeldre blir gamle eller syke, beskriver mange det som at rollene på en måte endrer seg. Som liten er besteforeldre gjerne den trygge, sterke som passer på og kanskje sørger for at familien er samlet. Når de blir gamle eller syke, opplever mange at de blir den som må passe på den gamle.

Er det en ting vi vet helt sikkert, så er det at vi må oppleve sykdom og iblant død. Det er selvfølgelig trist, men vi kan ikke leve i frykt for dette, da blir livskvaliteten så dårlig.

Et godt tips handler om at det kan være lurt å sette av litt tid, en time 1-2 ganger i uka, hvor du snakker med f.eks. foreldrene dine (eller noen andre) om den frykten du har og de tankene du har knyttet til det at mormor har fått Alzheimer. Kall det gjerne "grubletid".

Du kan også snakke med helseskepleier på skolen hvis du vil ha noen å prate med som ikke kjenner deg og familien din.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no