Savner besteforeldre som bryr seg. Hvordan få bedre forhold til mormor?

Hei!

Det er forståelig at du savner besteforeldre som er der for deg på den måten besteforeldre skal være. Tre av dem døde da du var liten, og den fjerde, din mormor, er ikke tilstede for deg sånn hun bør, hun klarer ikke å se deg. Det er ikke rart i det hele tatt at du blir både trist og misunnelig på andre av dette.

Mitt første råd til deg er rett og slett at du ikke prøver å ta vekk disse følelsene eller å tenke at de er feil. Det er lov å være trist for å han mistet noe i livet man ønsket seg. Hvis du lar deg selv få være trist over dette, så vil nok følelsene roe seg ned etter hvert og ikke bli så sterke. Det er gjerne det som skjer når vi aksepterer og forstår følelser, da gir vi oss selv sjansen til å bearbeide dem og så blir de roligere av det. Jeg tror også sjalusien vil gå vekk litt da, for sjalusi er ofte en overflatefølelse som forteller oss at vi egentlig er triste, såre og kanskje savner noe (slik du altså gjør).

Videre, kan jeg fortelle at det nok er mer vanlig enn du tror å ha fraværende besteforeldre, eller ikke besteforeldre i det hele tatt. Det kan se ut som at alle andre har flotte, velfungerende familier men det er nok flere enn du aner som kan kjenne seg igjen i beskrivelsene dine. Kanskje kan det hjelpe å dele det du føler på med venner? Jeg vil tro at du vil få både støtte og forståelse fra andre, om du deler og jeg vil tro at flere venner har lignende historier å fortelle deg om sine besteforeldre og familieforhold. Det hjelper å dele og å se at andre kan ha det likt.

I tillegg kan du tenke etter om du har andre personer i livet ditt som kan være en erstatning for at du ikke har besteforeldre "som alle andre"? Tanter, onkler, eller andre voksne familiemedlemmer? Venner av familien eller foreldrene til venner? Det er mange voksne som kan ta en sånn rolle som besteforeldre egentlig har. Og de kan være like fine som det en besteforelder kan. Hvis du kommer på noen, så ta kontakt med dem og spør om du kan få komme på besøk alene, eller om de vil finne på noe med deg.

Et annet råd er rett og slett at du tar initiativ til samtaler med mormor neste gang du og mamma er der. Vis at du bryr deg og er nysgjerrig på henne ved å f.eks spørre om hvordan ting var da hun var yngre, eller hva slags forhold hun selv hadde til sine foreldre/besteforeldre. Det kan hende hun blir glad for at du viser engasjement og "tør" opp litt da, og begynner å snakke mer med deg?

Du kan også invitere mormor til at bare dere to gjør noe hyggelig sammen. Da skjønner mormor at du faktisk vil være mer med henne. Det kan jo hende hun tenker at ungdommer ikke gidder å være med gamle bestemødre, eller at hun ikke helt vet hva hun kan tilby deg. Og derfor så tar hun ikke noe initiativ. Men hvis du viser at du vil ha mer kontakt med henne, så kan det hjelpe. Hvis mormor orker, så foreslå at dere gjør en aktivitet. F.eks gå på kafe, gå på kino, spille spill eller dra på en utstilling/til byen eller lignende. Eller spør om hun kan vise/hjelpe deg med noe du vet at hun er god på: strikke, sy, male, lage mat, andre ting hun kan, som du liker å gjøre?

Det trenger ikke være så stort, men det er fint om det er noe dere kan oppleve sammen. Kanskje hun vil engasjere seg litt mer etter det, for da har dere delt en fin erfaring og dere har litt mer å snakke om, og hun skjønner at du vil ha kontakt.

Jeg håper at mine innspill var til hjelp og at det vil bli en positiv erfaring for deg om du prøver på noe av dette. Jeg har i tillegg funnet frem til noen artikler til deg, som jeg har lagt ved under svaret mitt. De handler om det å snakke med voksne som ikke forstår, og det å savne noe i familien og hva man kan gjøre. Les dem gjerne da får du mange flere tips. Lykke til, håper virkelig mormor "våkner" opp og skjønner at hun har et engasjert barnebarn som vil ha kontakt, og hvilken flott gave det kan være i livet. <3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no