Jeg tror jeg har en form for angst.

Jente, 16

Jeg tror jeg har en form for angst. Jeg føler meg som dritt hver gang jeg bli overveldet. Hver gang jeg får skryt, må holde presentasjon, må snakke til folk jeg ikke kjenner osv, så begynner hjerte mitt å dunke veldig, veldig fort, og jeg føler meg kvalm, jeg blir varm og føler meg generelt som dritt. Men det verste jeg opplever er gutter. Når en gutt forteller meg at han liker meg så friker jeg helt ut og alle symptomene jeg fortalte om kikker inn. Jeg snakket med en gutt i en uke før han fortalte meg at han like meg. Jeg var blitt veldig glad i han men jeg var så overveldet, jeg var kvalm hver dag, hadde vont i magen, klarte ikke sove om nettene, og ettervert gikk det så langt at jeg ikke greide å spise noe. Jeg klarte ikke spise noe på to dager før jeg innså at jeg måtte ende hva nå enn jeg hadde med denne gutten. Han ble veldig lei seg og det ble jeg å, men alle symptomene forsvant. Nå har jeg dårlig samvittighet og savner han, men jeg vil ikke føle meg sånn igjen. Hva gjør jeg?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om dine opplevelser.

Jeg tror også du har en form for angst. Som du kanskje vet, så er angst en irrasjonell frykt. Kroppen reagerer med frykt for noe som ikke er farlig.

Du beskriver symptomer på angst når du er i situasjoner der du føler du må prestere; være bra nok eller ikke bli "avslørt" som uperfekt.

Prestasjonsangst er en type sosial angst som handler om frykten for å bli negativt vurdert av andre.

For å tåle å stå i de situasjonene du beskriver, bør du akseptere at du er uperfekt, har feil og mangler - som vi alle har, og at det er normalt å feile!

Jeg er enig med deg, at det er synd å avslutte relasjoner som kan være gode, fordi du har en irrasjonell frykt. Angst fører til unngåelse, men hvis du unngår, så bekrefter du den falske og irrasjonelle frykten - og dermed blir den opprettholdt.

Du må venne kroppen og hjernen til at du ikke er i fare, at det er trygt å vise hvem du er, på godt og vondt. At du er mer enn bra nok akkurat sånn du er, med dine positive og negative sider. Prøv å utfordre deg i de situasjonene du er redd for.

Husk at det kan være skummelt, men det er ikke farlig. Skummelt tåler du, selv om kroppen aktiveres. Se en kort film om panikkangst her.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 15.3.2024