Sliter med agorafobi og angst for angsten.
Jente, 17
Hei. Jeg er en jente på 17 og har slitt med blandede typer angstlidelser siden jeg var 13 år. Jeg var i utredning hos BUP i 1 år men siden jeg ble «frisk nok» ble behandlingen ferdig ifjord. Det jeg sliter mest med nå er agorafobien min. Jeg skal for første gang på ferie uten mor og far (mine tryggheter) med svigerfamilien til Svergie. Ett helt nytt sted jeg aldri har vert på før i 1,5 uke. De vet jeg sliter med angst men får likevel mange katastrofale tanker om ting jeg er redd skal skje. Hva om jeg får anfall og mister det helt? Jeg sliter også mye med derealisering og er redd jeg ikke kommer til å føle at ferien er ekte og at jeg bare drømmer hele tiden. Tenk om det blir så ille at jeg må hjem. Vet at eksponering er den beste medisinen men kan det bli så mye å takle på en gang at jeg får tilbakefall og alt gjør mer skade enn nytte? Vil så sinnsykt dra og kose meg, men hjernen min stopper ikke å tenke. Får helt angst for angsten min. Har dere tips eller ting som kan hjelpe.
Svar
Hei
Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!
Agorafobi er en hemmende frykt for å oppholde seg alene utenfor hjemmet, spesielt på steder hvor det er mange andre mennesker og hvor man opplever det er vanskelig å komme seg unna. Som du sier selv her så er eksponering det som gjerne hjelper mot angst, men denne eksponeringen må være gradvis slik at det ikke blir for mye på en gang.
Men du skriver her at din svingerfamilie vet om det du sliter med av angst. Kan du ikke be om hjelp av kjæreste din og hans foreldre? De kan hjelpe og trygge deg slik at du klarer å både kose deg i Sverige og slik at du ikke får den angsten du frykter at du skal få.
Dersom man er redd for å få synlige angstsymptomer foran andre, man har angst for angsten, så er det lurt å akseptere at man kan bli engstelig men at det ikke er noe farlig. Dersom man prøver å "fjerne"/dempe symptomene vil dette som regel ikke fungere - da vil symptomene bare få mye oppmerksomhet og heller bli mer fremtredende fordi man indirekte forteller hjernen at det er farlig å få angst.
Angst er ikke farlig og du har jo slitt med angst lenge så jeg er sikker på at du har lært deg noen teknikker for å mestre situasjoner du frykter.
Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.
Snakk med kjæresten din og din svigerfamilie og be de hjelpe deg med å utfordre deg til situasjoner som du frykter. Men husk at du ikke trenger å begynne med den situasjonen som du frykter mest. Begynn i det små og støtt deg selv når du mestrer situasjoner. Husk at angst ikke er farlig!
Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg og håper at du får en fin ferietur til Sverige! Legger ved noen artikler her til deg som jeg tror kan være til god hjelp for deg. Ønsker deg masse lykke til videre!
Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no
Besvart: 27.6.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål




