Hva kan jeg gjøre når jeg ikke trives i beredskapshjem?

Jente, 14

jeg bor i beredskaps hjem men tør ikke så si at jeg ikke har det bra her, tør ikke å si til noen og har vurdert fler ganger og bare stikke av men tør ikke fordi jeg er redd for å bli henta av politiet eller at beredskaps hjemmet skal ta mobilen min å gå gjennom den, og da de går gjennom den føler jeg meg bare skjekket grundig gjennom alt men hva kan jeg gjøre jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil heller ikke ta livet mitt lengre som jeg hadde planer om tidligere så jeg har det ikke like ille men har det enda vanskelig, har prøvd å snakke med noen men det hjelper ikke.

Hei!

Vi er to faggrupper som svarer deg i dag.

Psykolog:

Det kan være vanskelig og skummelt å si det vi tenker og føler en del ganger. Spesielt om det er triste eller skumle ting, eller vi er vant til å bli møtt på kjipe måter.

Likevel kan det være viktig å prøve. Om du har forsøkt før og du ikke har opplevd det har fungert, kanskje er det lurt å snakke med noen andre denne gangen.

Det er godt å høre at du har det litt bedre enn før, og samtidig er det ikke så uvanlig at det å få det bedre kan ta litt tid.

Det er mange grunner til at det kan være vanskelig for deg i beredskapshjemmet, og noe av det handler kanskje om at du ikke har det så lett inni deg selv. Da vil det heller ikke hjelpe å rømme, for dine følelser og tanker følger med deg.

Det er også veldig vanskelig for andre å hjelpe deg eller tilpasse situasjonen rundt deg, om de ikke vet hva du egentlig synes om det, og hvordan du egentlig har det.

Noen ganger er det i seg selv en god grunn til å snakke med noen, at du må gjøre det tydelig for andre hva det er som egentlig foregår.

Å snakke med andre kan gjøre andre i stand til å tilpasse og hjelpe oss, i tillegg til å trøste og støtte. Det er ting som er veldig viktig for at vi skal få det bedre.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg til å åpne litt opp om hvordan du har det, og samarbeide med de rundt deg. Så svarer jus på litt mer om det med loven.

Juss svarer:

Det høres ut som en veldig vanskelig situasjon å være i. Det er forståelig at du tenker på stikke av når du har det så vanskelig, men det kan være utrygt for deg. Hvis de voksne ikke vet hvor du er eller er bekymret for sikkerheten din, kan de kontakte politiet for å finne deg. Politiets oppgave er først og fremst å passe på at barn og unge er trygge.

De voksne i beredskapshjemmet kan gå gjennom telefonen din dersom det er behov for det ut ifra situasjonen, for eksempel fordi de er bekymret for deg. Hvis du opplever at dette skjer på en måte som gjør deg utrygg eller ukomfortabel, er det viktig at du forteller dette til saksbehandleren din eller en annen voksen du stoler på.

Barnevernet har ansvar for å følge opp hvordan du har det i beredskapshjemmet, og sørge for at plasseringen er trygg og god for deg. De skal også lytte til det du forteller om hvordan du opplever situasjonen, og ta hensyn til ditt beste. Det følger blant annet av barnevernsloven § 1-3.

Derfor er det viktig at du prøver å snakke med de rundt deg, selv om jeg forstår at det kan være skummelt. Du har rett til å bli hørt og få hjelp med det som er vanskelig. Du har også rett til å medvirke i alle forhold som gjelder deg, og barnevernet skal høre på deg og vektlegge det du sier ut fra din alder og modenhet. Dette følger av barnevernsloven § 1-4.

Jeg vil anbefale deg å prate med saksbehandleren din i barneverntjenesten. I samtalen bør du forklare hvordan du har det i beredskapshjemmet og hvorfor du ikke vil være der. Du kan også kontakte en annen voksen du stoler på, for eksempel en lærer, helsesykepleier eller en annen trygg voksen som kan hjelpe deg med å videreformidle dette til barnevernet, eller være med deg i samtalen med barnevernet.

Hvis du trenger noen å snakke med nå, kan du ta kontakt med Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111, eller via lenken jeg har lagt til under. De har både telefon og chat. Her møter du flinke rådgivere som er vant til å snakke med barn og unge som har det vanskelig.

Jeg håper svaret var til hjelp for deg.

Hilsen psykolog og juristen, ung.no

Besvart: 25.9.2026