Vanskelig å bo med moren min, hvordan si at jeg vil bo med faren min?

Hei!

Det er ikke rart at du vil bo mindre med moren din når du ikke føler deg sett eller støttet av henne. Når du fortalte henne om at du har angst og hun bare sa at det var noe du innbilte deg, da kan jeg tenke meg at du ble såra. Det ble som at hun ikke sa at de følelsene du kjenner inni deg er ekte? Men det er de jo for deg, uansett hva hun mener om saken.

Kanskje er moren din mindre oppmerksom på deg nå fordi hun er forelska? Det er jo ganske typisk at foreldre som har gjennomgått en skilsmisse og deretter fått ny kjæreste blir så opphengt i og glade for det nye, at de glemmer de som var der fra før, f.eks barna sine. Det virker som det er noe slik som har skjedd med din mor. Det er ingen lett situasjon å være i for deg og det er helt normalt å ikke like det. Jeg syns ikke du fortjener å ha skyldfølelse for å kjenne at du ikke trives hos moren din om dagen, du har gode grunner.

Du skriver at du vil bo mindre hos moren din når du er ferdig på videregående. Det er flere år til. Det er vanskelig å vite hvordan forholdet mellom deg og henne vil være da. Mye vil nok roe seg med den nye kjæresten etter hvert som tiden går, og trolig endrer du deg og. Spørsmålet er jo også om du i det hele tatt vil fortsette å bo hjemme når den tid kommer at du skal studere. Mange unge vil da ut og forsøke seg på egenhånd, men man kjenner gjerne ikke dette behovet før man bikker en viss alder.

Mitt råd til deg er heller å tenke etter hva du trenger og vil akkurat nå. Du trenger ikke vente med å bo mindre hos moren din til etter videregående. Du har helt lov til å endre på avtalen om samvær selv om du er under 18 år. Du har bodd 50/50 frem til nå men det trenger du ikke fortsette med.

En dag ting er rolig og det ikke er krangel fra før, så kanskje du kan invitere mamma med ut på kafe eller på gåtur/biltur, og prøve å si noe da? Fortell at du syns det er litt vanskelig om dagen hjemme hos henne, og at du har lyst til å bo mest hos pappa i tiden fremover. Du kan forklare at det handler om at du savner oppmerksomhet og støtte.

Jeg forstår at du er redd for at moren din vil reagere negativt om du sier at du vil bo mer hos pappa. Men da vil jeg berolige deg med at mamma nok klarer å håndtere de følelsene. Hun har rett til å føle seg skuffa eller trist selvfølgelig, men hun er voksen og da må man også håndtere sine egne følelser. Hun har også tatt sine valg om å bo med ny kjæreste, da må hun tåle konsekvensene. Om hun sier at hun syns det var leit og trist at du nå vil bo mest hos pappa, så kan det jo være en måte å vise deg at hun bryr seg om deg på, også.

Dere kan forsøke en ordning der du bor mest hos pappa for en periode (f.eks 1/2 år), men at du f.eks treffer moren din i helger, i noen ukedager, og ellers finner på litt ting med henne når det passer, utenfor husets fire vegger. Hvis dere innimellom møtes og gjør noe hyggelig bare dere to, så får dere tid alene til å re-etablere et godt forhold.

Så kan dere se litt etter hvert hvordan ting går og om relasjonen kan bli bedre. Det kan jo tenkes at du og mamma kan få et bedre forhold om dere ikke bor sammen i hverdagen.

Jeg håper dette ga deg noen tips og at det vil gå bra å prate med mamma. Jeg syns du bør si ifra til henne hvordan du føler. Slike samtaler går ofte bedre enn man frykter, om man klarer å være rolig og tør å si det som det er.

Jeg har funnet frem noen artikler som jeg har lagt ved under her. De handler om det å ha to hjem og det å snakke med foreldre om vanskelige ting. De bør du lese før du prater med mamma. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no