Moren min snakker om faren min til meg, det ønsker jeg ikke at hun skal

Jente, 14

Hei, helt siden jeg ble litt eldre har jeg følt at jeg er en slags terapeut for moren min. Nylig fant hun ut at faren min har vært utro, og hun har fortalt meg mye negativt om forholdet deres. Jeg skjønner at hun har det vondt, men jeg liker ikke at det blir litt mitt ansvar. Fordi jeg har hørt så mye, føler jeg at jeg ser faren min gjennom hennes øyne. Samtidig vil jeg egentlig ha en bedre relasjon med ham. Vi er ikke så nære, og selv om jeg har prøvd med små ting, føles det ikke som om han bryr seg. Det som også forvirrer meg er at mamma sier alt dette, men samtidig sier hun: «Han gjorde ikke noe mot deg, så bare vær normal.» Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler heller ikke at jeg kan si til mamma at dette er vanskelig, fordi hun ikke har noen andre å snakke med, og jeg får dårlig samvittighet. Jeg sier ikke at hun er en dårlig person. Jeg vet bare at jeg ikke vil angre på at jeg aldri prøvde å få en ordentlig relasjon med faren min, kanskje ved å si det direkte til ham.

Hei!

Det gir mening at du er forvirret! Moren din forteller deg masse vanskelige og private ting om faren din samtidig som hun ber deg bare være normal mot han. Det blir en umulig oppgave for deg, for du har jo allerede blitt invitert med inn i mammas voksenverden. Jeg kan tenke meg at situasjonen din gjør det vanskelig for deg å se på pappa som en vanlig pappa og ikke bare som en partner som var utro mot din mamma. Du setter jo veldig bra ord på det i det du beskriver hvordan du ser pappa gjennom mamma sine øyne.

Du har rett i at du ikke bør være en terapeut for mamma. Selv om hun ikke har andre voksne å snakke med så betyr det ikke at det er riktig at du tar oppgaven. Du er barnet hennes og skal skånes fra en slik rolle. Mamma må finne en fagperson eller en annen voksenperson å søke råd hos hvis hun trenger å prate eller bearbeide og det er hennes ansvar å ta tak i dette.

Ditt ansvar nå blir å si ifra til mamma om hva du føler, og det har du min fulle støtte til å gjøre. En gang du og mamma har en rolig stund og er venner (i “fredstid”) så kan du starte med å si at du vil snakke om noe du har gruet deg litt for. Kanskje mamma lytter litt ekstra da? Si at du ikke lenger ønsker at hun skal snakke med deg om hun og pappa sin relasjon. Du kan bruke mange av de beskrivelsene du har kommet med i teksten her for å begrunne. De er gode og forteller mye om din posisjon. Si at du fortsatt er veldig glad i mamma og vil ha henne nære men at du vil vekk fra det du føler har blitt “terapeut”-rolle.

Du kan si at du ønsker å ha både mamma og pappa som foreldre, og ingenting annet. Jeg håper mamma vil lytte til det. Du kan evt vise henne svaret mitt her til deg.

Når det gjelder relasjonen din videre med pappa, så håper jeg at det kan bli litt bedre for dere fremover. Jeg vet ikke hva du kjenner på som det største behovet nå? Trenger du å rydde litt opp i det som har skjedd eller vil du bare være litt mer sammen med han uten å prate for mye?

Uansett så håper jeg at du tar mot til deg og tar et initiativ, selv om pappa ikke har vist så godt at han bryr seg før. Det kan jo være grunner til det som også handler om det med han og mamma. Hvis du uttrykker at du virkelig ønsker at dere to skal være mer sammen, så kan jeg tenke meg at han innerst inne blir glad for det og tar initiativ han og.

For å ta mer kontakt trenger du ikke gjøre så store grep. Du kan f.eks bare invitere pappa med ut på en aktivitet der dere gjør noe sammen som dere begge kan like. Så kan du se om det blir naturlig å prate litt mer ut ifra det. Etter hvert, om det føles naturlig, kan dere snakke mer om alt som har vært. Det kan hende at også pappa har noen ting han vil si eller forklare, om dere kommer litt nærere.

Jeg håper dette ga noen svar du kan bruke. Du virker som en moden og relektert jente som har tenkt over din posisjon i familien på denne måten. Du fortjener virkelig å bli møtt når du setter grenser ovenfor mamma. På sikt håper jeg dette vil gjøre at du får et bedre og mer ryddig forhold til begge dine foreldre. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 28.6.2026