Mamma skal flytte. Jeg vil være med men er redd for å ta feil valg

Hei!

Du står virkelig ovenfor et stort valg. Ikke bare praktisk og det at du skal flytte ut av landet. Men også et følelsesmessig valg som vil påvirke mye i familielivet ditt. Du blir dratt mellom to foreldre som begge mener noe om saken og som vil ha deg hos seg. Det er ikke rart i det hele tatt, om situasjonen føles overveldende for deg.

Du spør hvordan du kan lette på følelser.

• Det første du må gjøre er å lytte til dine følelser, for det er bare du som skal leve ditt liv! Du kan spørre deg selv: “Hvis jeg ikke var redd for å skuffe noen, eller hvis det ikke betydde noe hva foreldrene mine mente, hva ville jeg da valgt?” og “Hvor føler jeg mest ro når jeg tenker på fremtiden?”. De svarene du da får, kan du bruke for veien videre.
• Det kan også hjelpe å gjøre følgende øvelse: Tegn en strek nedover langs et stort ark. På den ene siden skriver du “flytte med mamma” og den andre siden skriver du “bli værende med pappa”. Hver gang du kommer på en ting (positivt og negativt) som vil beskrive livet ditt på den ene eller andre siden, så skriv det på arket. Etter hvert vil du se et tydeligere bilde og det vil bli lettere å ta et valg.

Du skriver at du til syvende og sist ønsker å være med mamma. Det sier jo mye, synes jeg. Relasjonen og nærheten til en forelder betyr mye for at man har det bra i hverdagen. Kan du snakke litt med pappa så han forstår følelsene du har omkring dette? Kanskje hadde det hjulpet om han “maste” mindre. Selv om han helt sikkert gjør det for å vise deg at han bryr seg om deg (og det er jo egentlig en fin ting).

En gang dere to har en fin stund og litt ro, så fortell pappa at han betyr mye for deg og at du vet han vil det beste for deg. Videre, så si at det som betyr mest for deg akkurat nå er nærheten til mamma. Det er faktisk pappa sin jobb som omsorgsperson å støtte deg når du forteller at du har det vanskelig i forhold til å velge.

Og husk at det er ikke din skyld at foreldrene dine er skilt eller at de velger å bo svært langt unna hverandre. Du kan ikke dele deg i to heller!

Jeg håper den forelderen du ikke skal bo fast med, vil forstå. Noe av det som også kan hjelpe er å lage en god plan for besøk og ferier, så du får vært sammen med de i familien som du ikke skal bo med så ofte som mulig.

Og så kan du jo prøve noe for en periode og så ta en vurdering. F.eks et halvt år av gangen. Ting kan gjøres om på, det trenger ikke vare for evig selv om du tar et valg nå. Kan det lette litt å tenke på det sånn?

Jeg håper det var noen tanker og tips fra meg her, som du kan bruke. Jeg legger i tillegg ved noen gode artikler under svaret mitt her, som handler om det du tar opp. Les dem så får du flere tips.

Uansett hva du ender opp med å velge så ønsker jeg deg lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no