Hvordan fortelle familien at jeg sliter psykisk når de disser psykisk helse

Hei.

Så trist å høre at du har hatt det så vanskelig at du har selvskadet deg. Høres ut som du sakte med sikkert jobber deg bedre. Veldig bra at du har så mange fine mennesker rundt deg!

Jeg skjønner at du gruer deg til å snakke med familien din når de har en gammeldags holdning til psykisk helse. Det er sikkert ikke så lett for deg å bryte med familiens tro heller. Jeg vet ikke om du ønsker å fortelle alt på en gang, eller om det med troen kan vente litt? Hva du tenker om kristendommen inne i deg, kan jo ikke de vite.

Ofte er det sånn at personer som har fordommer mot noe, kan endre mening når det plutselig angår dem selv. Jeg vil jo tro at familien din er glad i deg og at de ønsker at du skal ha det bra. Det er vel gode kristne verdier å se og være glad i hele mennesket. Da bør de også klare å støtte deg og vise deg kjærlighet, selv om du har psykiske utfordringer.

Vi har alle en psykisk helse og det er normalt at livet går opp og ned. Også for familien din. De har garantert opplevd noen tøffe dager i livet de også.

Det er vanlig at ungdom gruer seg til å snakke med foreldrene sine om vanskelige ting, men som regel blir man lettet etterpå. Da slipper man å late som lenger, for det kan være slitsomt i lengden. Kan du si at du ønsker å snakke med dem om noe som du har grudd deg til og som du synes er vanskelig å fortelle? Si at du ikke har sagt noe før, fordi du vet hva de mener om psykisk helse. Forhåpentligvis så tar de i mot det du sier på en god måte.

Hvis dette blir vanskelig for deg, så kanskje helsesykepleier kan snakke med foreldrene dine for deg? Eller kjenner du presten i menigheten din? Kanskje presten kan snakke med foreldrene dine og normalisere at alle kan slite psykisk. Det er ingen skam eller synd i det.

Håper du fikk svar på det du lurte på. Ønsker deg alt godt og lykke til:)

Hilsen helsesykepleier, ung.no