Jeg har problemer med venner. Hva gjør jeg?

Hei

Så fint at du skriver til oss. Det er helt forståelig at du kjenner at dette er tøft for deg da du innser at dine handlinger ikke alltid er så bra.

Det er også fint at du har tatt tak i dine problemer og ser at du har hatt utfordringer som har vært tøft for deg og vennene dine. Det å da innse dette og ikke minst rydde opp ved å snakke sammen er jo den aller beste løsningen du kunne gjøre.

Som du ser så har du gjort veldig mye med deg selv og funnet mot til å ta tak i det som skjedde. Det må du rose deg selv for, det er det ikke alle som evner å gjøre. Nå som dette er gjort så ser det ut som du glemmer litt det bra som skjedde her, men begynner å tenke negative tanker om deg selv som øker din redsel for å gjøre noe feil.

Feil er ikke farlig å gjøre så lenge du har evne til å snakke om det i ettertid og rette opp det som gikk galt. Det er jo slik du utvikler deg som menneske så se ikke ned på deg selv og glemme det du faktisk har gjort.

Det å være annerledes enn andre er noe de fleste vil unngå. De fleste vil være mest mulig lik alle andre og det begynner gjerne tidlig i ungdomsårene. Synet på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett. Tenker at dette kan være grunnen til at du sitter igjen med negative tanker om at du ikke er som de andre vennene dine. Selv om dette ikke er riktig så ligger disse følelsene igjen i tankene og kroppen din. Du får da en adferd der du fortsatt ubevisst tenker at du er dårligere enn de andre du er sammen med.

Det mange sliter med er å kunne stå i vanskelige følelser. Det å stå i følelser der man kjenner at man ikke har det helt bra. Klarer man dette så vil man ser at følelsene henger kanskje i kroppen i noen dager, men sjelden i flere uker. Klarer man å kjenne på disse følelsene og tenke at det er i orden at de er der, så lærer man også det å vite at følelser er ikke farlige. De er bare et symptom på hvordan du har det. Husk også at en følelse er en, men legger du tanker i følelsen så blir tankene mange ganger mye mer. Slik kan derfor negative tanker formeres i følelsen.

Det som kjennetegner lav selvfølelse, er at de som har det er veldig strenge med seg selv. Du merker kanskje at selvkritikk blir mer eller mindre en levemåte for deg. Du snakker stykt om deg selv, sier at du burde klare å endre deg og er nedsettende mot deg selv hver gang noe går galt. Du er på utkikk etter enhver liten svakhet eller feiltagelse. De feilene du finner er da igjen et tegn på utilstrekkelighet, mislykkethet og at du ganske enkelt ikke er bra nok. Fortsetter du å la denne ballen rulle så vil du slite mye med deg selv. Husk at det er helt normalt at du er en ungdom som er usikker på deg selv. Du begynner å sammenligne deg med andre for å finne den personen du vil være. Det skaper en usikkerhet i deg som er helt normal og som alle kjenner på, selv de du ser opp til.

For at du skal komme ut av disse negative tankene om deg selv, så kan det være lurt at du lærer deg å bryte disse tankene når de kommer. Det første steget på veien mot å motvirke dine negative tanker vil være å bli bevisst på at du tenker disse. Da kan nyttige spørsmål være: «er dette nyttig?», eller «kommer jeg fram til det jeg ønsker?». Dersom svaret på dette er nei kan det være hensiktsmessig å forsøke å bryte disse tankene.

Dette kan du få hjelp til ved å snakke med helsesykepleier på skolen din. Legger også ved en artikkel du kan lese om det å endre vaner og hva selvtillit er.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.