Jeg bor med en mor som er psykisk syk, og kjenner meg fast

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du kjenner deg litt fast, som du sier.

Jeg er enig med psykologen din i at det høres ut som den god ide å flytte ut.

Jeg kan skjønne at du har lyst til å finne deg et riktig sted og at du har planer og ønsker for hvordan du vil bo.

Samtidig tenker jeg at det kan være litt urealistisk å tenke at du får på plass alt du ønsker deg med en gang.

Du er ganske ung, og de aller fleste som flytter ut må nok først leie et sted, og også prøve ut litt forskjellige steder å bo.

Noen ganger kan vi bli veldig opptatt av at vi må ta "den beste" avgjørelsen, og at vi må vente helt til vi vet at noe stemmer 100%.

Men sannheten er at du ikke kan vite hvordan du kommer til å trives et sted før du tester det ut, og om du ikke har bodd hjemmefra før er det vanskelig å vite hvor du kommer til å trives før du tester det.

I tillegg er det som du sier selv ikke så sannsynlig at du får kjøpt enda, da er leie antakelig eneste alternativ.

Kan det være sånn at du overtenker hvor og hvordan du vil bo fordi du er litt usikker på hvordan det skal gå å bo alene? Det vil i så fall være naturlig, at det kan kjennes skummelt og usikkert ut.

Midt i det tror jeg det er viktig å minne deg selv på det du vet: At det ikke er sunt å bo sammen med moren din slik du gjør nå.

Vi vet ikke hvordan du kommer til å trives med å flytte ut, sannsynlig kan det kjennes noe skummelt og ensomt ut, men du vet at det ikke kjennes bra ut for deg å bo som du bor nå.

Da er det kanskje en god ide å flytte ut selv om det kjennes skummelt og vanskelig ut.

Jeg skjønner at du kan kjenne det som om du sitter helt fast, men husk på at du ikke er så fast som du opplever det.

Så er det også viktig at du forsøker tenker på ulike alternativer, og tester ut ulike ting. Ikke lås deg mer fast enn du er.

Jeg håper dette hjelper deg videre, og ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no