Jeg har bodd mest hos moren min, kjenner meg ikke helt hjemme hos faren min

Hei

Jeg kan skjønne at det er rart for deg å være hos faren din. Du har jo bodd hos moren din hele livet, og det er der hverdagen din, rommet ditt og det meste av livet ditt er. Kanskje er det derfor det ikke helt føles som et hjem hos faren din, men mer som et sted du er på besøk.

Samtidig er det jo veldig fint at du har mer kontakt med faren din nå, og at du opplever at han er grei.

Det aller viktigste er at du kjenner etter hva du ønsker, og at du forteller faren din hva du tenker. Selv om dere har en ordning for å være sammen nå, så kan denne endres.

Så jeg tenker at du gjerne kan snakke med faren din om hvordan du har det. Du skriver at hele livet ditt hos ham er i en plastpose som bæres fram og tilbake, og det sier egentlig ganske mye om hvordan dette oppleves for deg.

Kanskje kan dere finne måter å gjøre det mer “hjemme” på? Kanskje kan du ha noen klær og ting hos ham fast, så du slipper å flytte alt fram og tilbake?

Det kan også hende at dere sammen kommer fram til andre løsninger som passer bedre. Det viktigste er at faren din får vite hvordan du opplever dette, sånn at dere kan finne en måte å være sammen på som kjennes bra for deg også.

Dere kan også få hjelp ved familievernkontoret der dere bor.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no