Lillebroren min er smart, føler meg sjalu.

Hei

Det er helt naturlig å kjenne på ulike følelser. Det er jo synd at lillebror på en måte er blitt den som fremheves som flink. Du er jo like flink du. Alle mennesker er ulike og vi er gode på forskjellige ting.

Jeg tenker at foreldrene deres også bør gi deg positive tilbakemeldinger. For det er jo ikke noe hyggelig å føle at et barn er "favorittbarn". I mange familier kan det være sånn at det yngste barnet får mye oppmerksomhet og blir heiet mye på. Men nå er dere begge to ganske store og dere bør få like mye støtte hjemme. Kanskje du kan si ifra at du også ønsker deg å bli sett litt mer? Det er viktig at den voksne/de voksne hjemme hos dere blir oppmerksomme på dette. Familier kan utvikle uvaner, og det er bare fint for foreldre å få vite hvordan det oppleves for barna.

Selv om lillebror er smart og kan mye, så er det jo ting han ikke er så god på også. Det er for eksempel viktig at han lærer om andres grenser. Når han kommer til deg for å quizze deg om ting du ikke kan, så er jo ikke det noe hyggelig for deg. Du kan jo spørre om han kan gi deg litt pause. Eller kanskje dere kan samarbeide om ting dere begge kan?

Det er mye man skal kunne i livet. Man skal komme seg igjennom skole. I tillegg så skal man samarbeide med mange mennesker. Uansett hvor god man er i fag på skolen så er det å samarbeide med andre en viktig del av livet. For å samarbeide med andre så er det viktig å forstå litt om hvordan situasjoner oppleves for andre. Lillebror kan jo kanskje lære litt mer om å samarbeide med andre.

Jeg kan også anbefale deg å ikke sammenligne deg med andre. Lillebror og du virker å være veldig flinke begge to. Men det er ikke om å gjøre å få best karakter eller å kunne mest. En dag er dere voksne begge to, og det vil da være umulig å vite hvem som kan mest av dere. For dere kommer til å kunne forskjellige ting.

Det er jo fint at du får gode karakterer. Men livet er mer enn karakterer. Se om du kan finne ut hva du trives med. Hvis du klarer å finne din egen vei, så vil jo det være bra for deg. Da kan lillebror finne sin vei. Og dere trenger ikke å konkurrere. Du kan jo også være stolt av at du har bidratt til å lære lillebror mange ting. Han har på en måte blitt hjulpet fram av dere i familien. Ingen mennesker utvikler seg og lærer helt på egenhånd. Alle utvikler vi oss i samarbeid med andre. Så dere som familie har jo fått til mye sammen.

Så er det lov å kjenne på ulike følelser. Følelsene våre er fine, de gir oss informasjon. Dette med lillebror oppleves litt feil for deg. Og det kan jeg skjønne. Så si gjerne fra til de voksne om dette. Og sett grenser for lillebror når han vil quizze deg om ting du ikke kan svare på.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no