Broren min plager meg. Familien min sier at det er jeg som trenger hjelp.

Jente, 14

Broren min på 8 har plaget meg i hele dag. Jeg ber han bare om å stoppe, men det gjør han ikke. Jeg forteller han også at hvis han ikke stopper å slå den puta i fjeset mitt, så kommer jeg til å kaste puta tilbake. (Pappa sier at jeg må gjøre litt motstand av og til.) Men han fortsetter, så til slutt kaster jeg den (ikke hardt) tilbake. Da begynner han å late-gråte, og mamma kjefter på begge to, men hun brøler litt ekstra på undertegnede. Jeg gjør nesten alt det jeg får beskjed om og er så pålitelig som overhode mulig, samtidig som at jeg har mine grenser. Dette temaet er noe jeg overhode ikke kan snakke med dem om. Selvkritikk og forståelse for deres "underordredene" eksisterer nemlig ikke i demmes ordvokabular. Jeg har også blitt rådet av helesykepleier ved min skole, om at familie-psykolog kunne hjulpet oss, og jeg har informert mamma og pappa om det, men de sier at det er jeg som trenger mental hjelp i huset. Fryktelig lei av dette, noen ganger så føler jeg meg ikke elsket.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til oss. Det kan være virkelig komplisert å bo i en familie. Ulike mennesker skal samarbeide.

I familien din blir du også plaget av lillebror, og det høres ikke hyggelig ut. Jeg tenker at lillebror er stor nok til å høre på deg. Når du ber ham stoppe er det viktig at han hører på deg. Alle trenger å kunne samarbeide med mennesker rundt dem. Helt små barn har gjerne ikke kontroll på seg selv. Men når man vokser opp så lærer man jo hvordan man skal respektere andre.

Foreldrene dine har ansvar for å gi deg omsorg og et trygt hjem. De bør hjelpe til med lillebror, så du ikke blir plaget sånn. Jeg synes det høres ut som et godt råd fra helsesykepleier å finne en psykolog som kan hjelpe dere som familie. Det jobber fagpersoner ved familievernkontoret. De kan snakke med deg alene og med hele familie. Man kan få hjelp så det blir bedre hjemme for familiemedlemmene.

Det kan høres ut som at foreldrene dine er litt slitne, og så sier de at det er du som trenger hjelp. Kanskje alle i familien er litt slitne. Alle mennesker kan jo også trenge litt hjelp iblant, det er jo bare helt naturlig. Det høres nesten ut som det brukes mot deg.

Jeg kan anbefale deg å snakke litt mer med helsesykepleier, om det er mulig. Det kan være fint å snakke med en person over litt tid.

Så anbefaler jeg deg å snakke med foreldrene dine også. Fortell dem hvordan det er for deg hjemme. Hvis du får til å snakke med dem så kan du jo gjerne si at du noen ganger føler at du ikke er elsket. Hva tenker de om det? Det kan være veldig fint å få snakket om sånne ting, det er jo et stort spørsmål. Jeg forstår at det kan være vanskelig å snakke med foreldrene dine. Men om du finner et tidspunkt hvor det er litt rolig hjemme hos dere, så kan de kanskje lytte til deg. Det kan virke som de ikke helt tenker over hvordan ting er for deg. Det er viktig at de forstår litt hvordan det er å være deg.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 27.9.2023