Lillebroren min skaper krangel hjemme

Jente, 16

Lillebroren15 min skape krangel hjemme kver dag, respektere kje grenser og prøver å fremstille oss som onde te psykologen. Ka gjør me? Han har blitt traumatisert i barndommen fra når barnevernet kom og tok oss og separerte oss, han hadde mye mareritter og ble mobbet itte me bytta skole to år itte barnevernssaken som varte to måneder, han va den som grein mest og ville hjem. Han fortelle at han elska ingen når han va liten og alt sånt, han hengte mye med de som hadde ADHD og ble plagd av dem. Han har droppa fotballen nå og ville begynne på volleyball, har nå lyst på MMA og har hatt veldig lyst å studere i Japan for noen måneder siden og ser mye på anime (siden barneskolen). Han e sånn som kje utføre elle klare å treffe planene hans, han har fått noen bondegårder å sende CV te for å finne jobb, anbefalt av psykologen hans, men han gjør det kje, skrive eingong kje CVen sin. Ka gjør me? Mamma har hatt brystkreft og e sårbar for den og hele familien e nå tens pågrunn av at han krangle mye.

Svar

Hei

Det høres ut som at dere i familien har opplevd mye. Dere har opplevd flere belastende og dramatiske ting, som flytting, barnevernssaken tidligere i livet og at moren deres nå har vært syk med brystkreft. Det er forståelig at dette setter spor hos alle i familien.

Jeg kan tenke meg at kranglinga er slitsom for alle dere. Det kan være veldig krevende med krangling.

Jeg tenker at det kan være mange grunner til at lillebror krangler så mye. Det kan handle om at han bærer på mye vondt, sorg, uro eller indre stress. Ungdomstiden er i seg selv en periode der følelser ofte svinger mye, og for noen blir dette ekstra sterkt.

Noen ganger kan det å være kranglete også handle om at man ønsker å vite om andre kan være glad i en, også når man er litt vanskelig å være rundt. Krangling kan rett og slett handle om usikkerhet.

Jeg vet ikke akkurat hva det handler om hos dere. Men lillebror har opplevd mye, og han har kanskje en del usikkerhet med seg.

Mitt tips er at dere tar det litt rolig og viser at dere bryr dere om lillebror. Dere kan jo også høre med ham hva han trenger. Han har noen år igjen til han blir voksen. Selv om han er stor, så trenger han også trygghet og kjærlighet. Kanskje han har litt ekstra behov for dette, fordi han har opplevd å bli separert fra familie og også mobbing. Man kan trenge å hente seg inn etter vanskelige opplevelser.

Det er først og fremst de voksne som har ansvaret for å finne gode løsninger her. Snakk gjerne med foreldrene dine om hvordan dette påvirker deg, og om dere kan samarbeide bedre som familie.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å tenke på at han kanskje sier negative ting om dere til psykologen. Men det er jo ofte sånn at man forteller psykologen om ting man synes er vanskelig. Det er jo rett sted å snakke om ting. Kanskje det kan hjelpe broren din med å rydde opp i ting.

Som du forstår tenker jeg at lillebror bør få trygghet og omsorg. Samtidig er det også viktig å sette grenser så han ikke skremmer andre i familien. Du har like mye rett på et trygt hjem, og det er ikke greit om måten lillebror er på går ut over deg. Det er heller ikke ditt ansvar å finne løsninger på ting som skjer hjemme.

Dere som familie kan også få hjelp ved familievernkontoret der dere bor.

Du kan gjerne også snakke med noen om alt som skjer. Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved de fleste skolene og ved Helsestasjon for ungdom.

Husk at du alltid kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge. Du kan jo også tipse lillebror om at han også kan be om hjelp der om han kjenner at han er frustrert.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 28.4.2026