Lillesøster har det vanskelig, hun griner alltid. Hva gjør jeg?

Hei!

Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at du er glad i lillesøsteren din og at det gjør vondt å se henne ha det vanskelig. Samtidig høres det ut som om du føler deg litt alene i situasjonen. Jeg forstår godt at det ikke lett å se hvordan du kan hjelpe. Jeg har noen tips til deg om akkurat det lenger ned i svaret. Men først vil jeg si litt om det jeg tenker når jeg leser dine beskrivelser:

Det du beskriver om lillesøsteren din tenker jeg kan handle om mange ulike ting. Hun er 11 år og dermed et barn. Når et barn har det vanskelig er det vanlig at de blir dramatiske og gråter mye, blir lett sinte eller trekker seg unna. Barn er umodne og kan derfor ha vanskeligheter selv med å skjønne hva som får dem i ubalanse. Og reaksjonene deres kan da virke større enn det som er logisk for andre.

Med andre ord er det ikke sikkert søsteren din vet hva hun føler og hvorfor uten å si det ærlig til dere. Det er nok mer sannsynlig at det bare er et kaos inni henne og hun reagerer på det, uten å ha språk for det som “ligger bak”.

Samtidig er det noen ting som virker å ha skjedd her, som nok påvirker: Det du skrev om den gutten på skolen som prøvde å ta på henne, kan jo ha vært en mer ubehagelig opplevelse enn søsteren din klarer å sette ord på. Det å bli tatt på seksuelt mot sin vilje er alvorlig og det er bra at de voksne på skolen fikk vite om det.

Hvis hun i tillegg har utfordringer med venner, kan det bli for vanskelig for henne å gå på skolen. Det blir som at hele kroppen hennes stritter i mot å være et sted der hun føler seg utrygg og alene.

Det jeg skrev over handler mest om hvordan man kan forstå dette. Så, over til mer konkret hva du kan gjøre som storesøster:

Det viktigste du kan gjøre som storesøster er å være en trygg og rolig person rundt henne. En som viser at du liker henne. Du kan spørre hvordan hun har det, hvis dere har en stund sammen der det føles naturlig. Du kan si at hun ikke trenger å si noe til deg hvis hun ikke vil men at du er der hvis hun vil snakke. Og at du støtter henne.

Videre er det supert å foreslå at bare dere to søstrene gjør noe hyggelig sammen. Det å gjøre noe aktivt skaper ofte gode stunder der man kan få litt pause fra det som er vondt og vanskelig. Det trenger ikke være stort. Forslag:

• Kan du f.eks involvere deg litt i Kawaii-interessen hennes, tegne sammen med henne?
• Se på noe gøy på mobilen
• Lage mat sammen
• Se på album fra dere var små
• Dra sammen og besøke en slektnin i familien som dere begge liker
• Gå på kino
• Dra og kjøpe en is.

Med andre ord, små stunder der lillesøsteren din får litt pause fra det som kjennes vanskelig sammen med en kul storesøster. Slik betyr mer enn du aner!

Videre, blir jeg også litt opptatt av deg. Det høres ut som om du tar mye ansvar for søsteren din. Hvordan er det for deg å stå i dette? Ble kanskje du også påvirket da barnevernet ble involvert? Det er ikke alltid så lett.

Er det noen voksne du kan snakke med om hvordan du har det også? Det er jo krevende å se en man er glad i ha det vanskelig. Les også mer her om hva du kan gjøre dersom du kjenner at du trenger å snakke med noen om situasjonen, for din egen del.

Jeg håper du fortsetter å si fra til de voksne rundt deg når du blir bekymret. Det er aller mest et foreldreansvar når et barn i familien ikke har det bra.

Håper dette ga noen svar du kan bruke. Håper det går bedre med søsteren din etter hvert. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Er du lei av søskenkrangel?