Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme ut.

Hei!

Hvis noen spør om hvilken legning en har, trenger en ikke svare, hvis en ikke vil det!

Det er du selv som skal kjenne på når du vil snakke om hvilken legning du har og med hvem du vil snakke med om dette. Det er ikke sikkert at det er en som tilfeldig spør om det, som er den en skal snakke med.

Det kan kjennes vanskelig å snakke åpent om seg selv til familie og venner. En tenker på hva de mener og hvordan en vil bli møtt. Mange ungdommer undrer seg over om de kommer til å bli forstått, hvordan den de snakker med vil ta det og om den en snakker med vil være like glad i en som tidligere.

Det kan være at du vil ha god nytte av å snakke med helsesykepleier på skolen. om dette.

Da har du en fagperson som kan noe om dette å snakke med. Du vil få gode innspill og spørsmål som kan hjelpe deg å bli bedre kjent med deg selv, hva du tenker og hva du føler.

Det er en del som har helsesykepleier med i samtalken med foreldre og også venner. Da har en med, en som vet og forstår, og som kan hjelpe en hvis en står fast i samtalen.

Det er også noen som snakker med foreldrene/de foresatte uten å ha snakket med andre om det.

Det kan være at en bare må "hoppe ut i det"; tørre å fortelle om seg selv.

Foreldre reagerer forskjellig. Noen aksepterer og forstår lettere enn andre. Uansett trenger de tid på venne seg til tanken. Det kan du også si at du forstår.

Det hender foreldre kommer med uttalelser som en reagere sterkt på, spesielt med tanke på legning.

For noen ungdommer kan det bli så vanskelig at en ikke tør å snakke med foreldrene om hvilken legning en har, kanskje ikke før en er voksen.

For andre blir det en fanesak, at en stolt forteller om legningen sin.

Tenk gjennom hva som er rett for deg!

Du kan ringe Ungdomstelefonen.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepelier/spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), ung.no