Mammas kjæreste har fridd til henne men jeg vil ikke ha ny familie.

Hei!

Du beskriver en vanskelig situasjon.

Jeg forstår godt din redsel og motstand, mot å få en ny familie. De vonde erfaringene du forteller at du har fra tidligere; man kan tenke på dem som at de sitter fast som "sår" i kroppen din. Og når en sånn beskjed kommer, så går alle alarmklokker av på nytt. Kroppen vil jo bare beskytte deg mot å få flere sår - fra det du har opplevd tidligere som har vært vondt. Da er det ikke rart at du kjenner motstand mot å få ennå en ny familie nå.

Samtidig kan det jo hende at den nye kjæresten til mamma er snillere enn de andre du har møtt. Så det kan hende kroppens alarmsystem tar feil? Men det vet du ikke før du eventuelt har fått ro til å bli kjent med den nye situasjonen. Og det kan ta tid. Du kan ha behov for mye trygghet og ro i bli-kjent-fasen, og det må mamma legge til rette for at du får.

Du skriver at du er innlagt på en døgnenhet og er lite hjemme. Men er det sånn at du har noen kontaktpersoner der du er innlagt, som kjenner deg godt og som du føler deg trygg på? Jeg vil anbefale deg å snakke med noen av de voksne på avdelingen om det du kjenner på knyttet til moren din og den nye familien. Hva tenker de om situasjonen? Kan de gi litt veiledning til moren din om hvordan det er lurt at hun forholder seg til deg fremover? Kan de eventuelt invitere moren din til avdelingen der dere tar en felles prat om situasjonen? Det kan være godt om en av de ansatte er tilstede i samtalen og hjelper deg å si det du vil si.

Selv om du ikke kan bestemme hva mamma skal gjøre - om hun skal si ja til frieriet og fortsette å bo med sin nye kjæreste, så kan du i alle fall si tydelig til mamma hva som er viktig for deg og hva du trenger for å føle deg trygg. Du bør også snakke med henne om de tidligere erfaringene du har fra de andre kjærestene som har vært. Det er viktig at mamma forstår hvor vanskelig det var for deg da.

Foreldre har en plikt til å se sitt ansvar, når de har et barn som strever psykisk. Du trenger ro og stabilitet vil jeg tro, og det er mammas plikt å gi deg det når hun har ansvaret for deg.

Kanskje kan du foreslå at du og mamma treffes mest mulig alene de neste gangene, slik at det blir så trygt som mulig for deg og at dere får snakket litt? Er det andre ting mamma kan gjøre som du tror ville hjelpe på hvordan du føler deg? Vær ærlig med henne så mye du klarer.

Jeg har funnet frem noen artikler til deg som handler om hvordan man prater med foreldre om vanskelige ting, og hvordan man kan håndtere det at de får seg nye kjærester. Jeg håper du vil lese dem, da får du flere tips. Jeg ønsker deg alt godt, håper du får det bedre snart og at mamma vil høre på deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no