Spørsmål og svar

Moren min er forelsket, hun glemmer meg litt. Jente 20

Jente, 20

Moren minfikk seg ny kjæreste for 6mnd siden noe som har påvirket forholdet vårt.Vi er nære og forteller hverandrealt men etter hun møtte nye kjæresten er det som om jeg bare«er der»når jeg kommer på besøk.Jeg studerer6t unna så jeg er ikke mye hjemme men vil komme hjem i ferier.Jeg pleier ikke være redd for å fortelle hva jeg synes om ting men dette klarer jeg ikke å si. Hun flyttet fra stefar min(narsisist/alkoholiker)for et år siden.Jeg er voksen og burde ikke trenge mammas oppmerksomhet men jeg savner henne.Han er snill men når jeg er hjemme, løper hun frem og tilbake i huset så alt skal være perfekt.Hun bor egt 3t unna han oger der hver helg.Hun vil at alt skal være perfekt hele tiden men spør megogbror om spør om vi trives med han selv om hun sier hun ikke vil flytte til han.Om jeg sier noe vil hun si at hun spør om jeg vil være med henne påting men sier nei men hvorforskal jeg når alt hun gjør er å snakke om han og hans familie.vet hun er forelsket,men burde ikke vi komme først?

Svar

Hei!

Det er forståelig at det er vondt nå som moren din har mindre oppmerksomhet til deg. Du skriver at du ikke burde trenge hennes oppmerksomhet fordi du har blitt voksen. Men jeg tenker at vi mennesker trenger oppmerksomhet fra våre nære hele livet igjennom. Selv om du er voksen nå, så er du fortsatt barnet til mamma. Og den hun er for deg - en du kan snakke med, en trygg person du har nære, jeg tror det vil vare livet ut. Så de følelsene du kjenner på nå, de tenker jeg er helt naturlige. Jeg håper du kan tenke det, du og.

Det er jo fint å merke hvor viktig noen er for oss. Og det merker vi gjerne når ting endrer seg litt. Så derfor er min tanke: så heldig du er som har et så godt forhold til mamma. Kan du tenke at alt dette fortsatt er der, det blir ikke borte, selv om det ikke får høyeste prioritet akkurat nå?

Man kan se på det sånn, at den gode nærheten i mellom dere er "i dvale", og kommer tilbake. Forholdet mellom foreldre og barn går veldig i bølger igjennom livet. Det mest vanlige er å også ha perioder der man er mindre nære. Og kanskje er dette en sånn periode for dere?

Mamma har hatt det vanskelig før, kan jeg lese, med den tidligere stefaren din. Nå er hun ute av det, nå er hun forelsket og naturlig nok veldig opptatt av alt det nye med en kjæreste hun liker. Kanskje det er greit, og et sunnhetstegn, at hun nå setter den hun er forelsket i høyest? Særlig når du er så voksen som du er nå. Hadde du vært f.eks 11 år så hadde det vært annerledes. Det kan være viktig for moren din å fokusere på forelskelsen nå så hun kan samle styrke.

Forelskelse varer sjelden i årevis, så det at hun er opptatt av kjæresten sin og at alt skal være perfekt for han hele tiden, det vil helt sikkert roe seg ned om ikke så lenge.

Kanskje blir det lettere for deg å prate med moren din om det du savner fra henne, når det har gått litt tid. I mellomtiden kan du jo tenke etter om det er andre i familien din som også er fine å være sammen med, og som du kan besøke litt ekstra når du kommer hjem neste gang. Har du venner, besteforeldre, en pappa, tanter eller onkler som du liker å være med? Dra litt ekstra til dem når du er hjemme neste gang.

Ellers vil jeg tipse deg om at vi har laget en fin artikkel på ung som handler om det å forholde seg til foreldres nye kjærester. Den finner du under svaret mitt. Der er det mange gode tips å hente i tillegg.

Jeg håper dette løser seg for deg og at du finner ut av det med moren din. Lykke til - og godt nytt år:)

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 1.1.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål