Forsøker å snakke med mamma, føler ikke at hun forstår meg

Hei!
Det var fint at du tok kontakt med oss om dette. Jeg syntes det var dumt å lese at du opplever at mamma ikke forstår deg, og at du jobber med å forklare henne dette på en måte som hun skal forstå. Jeg tenker at du med dette allerede prøver på noe av det jeg ofte anbefaler, som jo er å snakke med en forelder om det man syntes er vanskelig hjemme. Så jeg har lyst til å skryte av deg for å allerede forsøke på dette! Og samtidig oppmuntre deg til å fortsette videre. Du kan for eksempel si noe av det du skriver her. At du kan føle deg misforstått og ikke helt tatt på alvor, siden du er et barn. Og da går det jo an å si noe om at hun sikkert har rett i at du vil se litt annerledes på ting når du blir voksen. Samtidig så kan du ikke styre følelsene dine, og det er ting du syntes er vanskelig. Og da hadde det vært godt for deg, og viktig, at mamma hjalp deg og støttet deg i det du opplever vanskelig. Jeg tenker jo dette også handler om at mamma er viktig for deg og at du bryr deg masse om hennes støtte, og det er jo en veldig fin ting for mamma å høre.

Ellers vil jeg også tipse deg om å snakke med en helsesykepleier på skolen om dette. Han eller henne kan både støtte deg i det som er vanskelig, og gi deg enda mer konkret hjelp og råd på hvordan du kan nå gjennom til mamma og at dere kan få det bedre hjemme. Heier på deg! Og håper du er stolt av deg selv som jobber med å snakke med mamma og søke støtte hos henne i det du syntes er vanskelig eller kjipt.
Ønsker deg masse lykke til!

Hilsen psykolog ved et familievernkontor