Beskriver noe som kan minne om misofoni.

Jente, 20

Hei! Hele livet mitt har jeg vært ekstremt sensitiv mot lyder. Før var det mest spiselyder og slikt, etter jeg bikka rundt 16 har det blitt mye mer, jeg reagerer på snufsing, hosting, lyder av bestikk, pusting og så mye mer. Jeg blir så sur, lei meg og fortvila. Når jeg spiser MÅ jeg ha høy lyd i bakgrunnen. Men ofte så er ikke det en mulighet. Ofte må jeg ta en «do pause», rett og slett for å gråte for det er så ille. Kan ikke spise potetgull med kjæresten for da får jeg helt panikk, og i noen tilfeller reagerer jeg på lyden av folk som puster. Blir helt fortvila, og har prøvd å gå litt inn i meg selv og tenke at det kunn er en lyd og at de ikke kan noe for det, svært sjeldent hjelper det. Har lagt merke til at jeg reagerer på folk jeg kjenner veldig godt. Blir helt fortvila og skjønner ikke hvordan jeg kan prøve å hjelpe meg selv. Har en mistanke om at det er misofoni det er snakk om, men skjønner ærlig ikke hva jeg kan gjøre med dette, er så vansklelig å leve med

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skrive hit til oss her i ung.no!

Jeg er enig med deg i at det du beskriver å slite med kan minne om misofoni. Personer med tilstanden som er kalt misofoni har problemer med å høre spesifikke lyder.

Misofoni betyr bokstavelig talt hat for lyd. Begrepet går også under lyd-sinne og selektivt lydfølsomhetssyndrom. Det karakteristiske ved misofoni er at personen reagerer med sinne, aversjon og emosjonelt ubehag ved, som oftest, menneskeskapte lyder, som for eksempel spiselyder. Men dette er også lyder som de fleste andre kan finne irriterende, uten at det behøver å være noe galt med en.

Misofoni er egentlig mer beskrivelse av et symptom, enn en diagnose. Det er hvor mye dette plager deg i hverdagen som bestemmer om det er et problem eller ei.

Når Misfonien fører til at du har vansker med å spise sammen med venner eller familie, og du ikke klarer å være i rom med noen som f.eks knitrer med en pose så tenker jeg at dette er et større problem som krever behandling.

Dette virker ødeleggende for deg og ditt liv så jeg vil anbefale deg at du tar opp dette med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom og fastlegen din. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

De fleste vil nok oppleve smatting og slurping under måltid som irriterende, men det er hvordan dette påvirker hverdagen din som bestemmer om det er et stort problem for deg eller ikke.

Siden du har vansker med å være sammen med andre som smatter eller puster, og at du må holde deg for ørene, tenker jeg at det du sliter med tydelig går utover din hverdag og ditt liv. Jeg håper og anbefaler deg derfor til å snakke med både helsesykepleier, dine foreldre og fastlegen din om det du sliter med. Da vil du få hjelp slik at du får det bedre med deg selv på sikt. For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Ikke gå alene med det du sliter med! Snakk med noen og få hjelp! Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 3.2.2023