Er definisjonen min på kjærlighet annerledes enn de fleste?

Hei! Så fint at du skriver til oss, slik at vi kan være der for deg.

Det er to måter å gå frem på i problemstillingen din, så jeg går løs på de - en og en.

1. Vi er alle forskjellige, og kjærlighet oppleves like forskjellig som vi er mennesker. Så det kan være at den kjærligheten du opplever er like virkelig, tilstedeværende og kjærlig som andre former for kjærlighet.
   
   Du skriver at du blir usikker på om det er platonsik eller ikke. Noen ganger så roer deg seg ned litt etter forelskelsen, og den vennskapelige kjærligheten kan komme mer fram. Det betyr ikke at du ikke bryr deg om partneren romantisk, men den endrer form. Jeg pleier å si at hvis du synes partneren din er tiltrekkende, både psykisk og fysisk, så er det helt fint. Eller hvis du fantaserer om partner, eller ikke kan tenke deg at noen andre hadde vært med kjæresten din.
   
   Hvis du over lengre periode ikke synes partneren er tiltrekkende, og det ikke har skjedd noen store endringer hos partner (når partner er syk for eksempel, så pleier man å fokusere mer på at kjæresten skal bli frisk), eller endringer i livvsituasjon.
   
   Folk med små barn, mye jobb, stress, sykdom eller andre ting kan kjenne på at forelskelsesfølelsene roer seg litt, og at de kanskje har et mer platonisk forhold. Dette er ofte mer til en periode, og man kan oppleve at det tar seg opp igjen.
   
   Hvis det ikke gjør det, så kan det være at man har mistet følelsene eller ikke er samme sted seksuelt. Da bør man revurdere forholdet hvis dette varer over lengre tid, og det ikke er en utenforstående faktor som helse, sykdom, hormoner, livssituasjon eller andre ting som kan stå i veien. Det er noen som er aseksuelle eller har hormonforstyrrelser som gjør at de ikke kjenner på så mye lyst og tiltrekning, eller hvis man bruker dop/sterioder. Da kan dette også være med på å forstyrre den romantiske tiltrekningen.
   
2. Det andre alternativet handler om tilknyttning. Du skriver at du har vært i et dårlig forhold før. Det kan ha noe med saken å gjøre. Vi kan ha trygg, utrygg, ambivalent og destruktiv tilknyttning. Det vil si at mange av oss er trygge i relasjon til andre, mens andre kan være litt fram og tilbake følelsesmessig og handlingsmessig, og/eller avventende og avvisende - man klarer seg best selv og synes det er vanskelig å få noen innpå seg. Noen kan også være ødeleggende. At de ikke klarer å ha det fint i en relasjon, siden ting ofte går gærent uansett, og da kan de gjøre ting for å framprovosere dette.
   
   Ut i fra det du skriver, og spør om, så kan jeg sette spørsmål ved om du kanskje kan ha noen trekk av avvsiende eller ambivalent tilknyttning.
   
   Det vil si at du kan etter en stund spørre deg selv om du virkelig liker personen på den måten, om dere bør være sammen, om dere kanskje ikke er mer som venner, eller andre ting. Hva tenker du til det jeg skriver?
   
   Vi har alle litt av de ulike delene av tilknyttning i oss, så ingen har bare trygg tilknytning, men det er balansen i det.
   Hvordan du kan hjelpe deg selv i relasjonen kan være litt avhengig av hvilken type tilnærming du har til dine relasjoner.
   
   Når det gjelder hvordan du kan få det bedre til dette, så kan du lese spørsmålet her som jeg har svart på tidligere i samarbeid med helsesykepleier. Gjeldende forelskelse og kjærlighet har vi også et passende spørsmål med svar her.
   
   Se også artikler under, her kan du lese litt om hva man kan forvente seg av seg selv og kjæresten i et forhold, hva som er forskjellen mellom å være betatt og forelsket og hva man kan gjøre når det er mange tanker i hodet.
   
   Jeg leser også at foreldrene dine er skilt og at de har hatt og har fortsatt et usunt forhold til hverandre. Det er veldig vanlig at barn av skilte foreldre kan ha en utrygg tilnærming til kjærlighet, siden de har levd med to foreldre som har hatt det vanskelig i sin utøvelse av kjærlighet til hverandre. Jeg tenker uansett at det kan være godt å snakke med noen om hvordan du har det og hva du går rundt og tenker på. Her kan helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller en klok voksen være til hjelp.
   
   Kjærlighet er det mest spennende temaet i livet, synes jeg, og det er vel det som er skrevet mest om i verdenshistorien. En av mine favoritter, som har et omfavnende syn på kjærlighet og alle de ulike måter å elske på, er Eirich Fromm; om kjærlighet. Kanskje boken hans kan være noe for deg?
   
   Håper dette ga deg litt svar. Alt godt til deg. Sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.