Mamma ser meg ikke i øynene lenger, hun tok meg i å purge.

Hei.

Det er leit å lese at du har fått det vanskelig med mat og moren din. Jeg anbefaler deg å prøve å snakke med moren din om dette og kanskje kan det hjelpe deg å snakke med helsesykepleier også.

Foreldre som har barn som strever kan bli veldig bekymret og redde. Redde foreldre kan bli sinte og avvisende selv om de kanskje egentlig ønsker å hjelpe barnet sitt. Jeg vet ikke hvordan det er for moren din, men det er viktig at hun også får hjelp fra helsepersonell til å støtte deg på en god måte. Det er viktig at du forteller hvordan du opplever dette slik at hun vet at du føler på at du er alene og at du ikke har en forelder.

Spiseforstyrrelse er en vond sykdom og man trenger masse støtte for å komme ut av den. Det er fint om du snakker med helsesykepleier selv slik at du kan få støtte. Helsesykepleier kan vurdere om du har en spiseforstyrrelse og om du skal henvises videre til BUP.

I dag er den anbefalte behandlingsmetode for spiseforstyrrelse familiebasert- behandling. Den som er syk skal få hjelp sammen foreldrene sine slik at hun/han får den støtten som er nødvendig for å få det bedre.

Jeg anbefaler deg å si til moren din at du trenger at hun støtter deg. Du kan også si at du kjenner på at du er helt alene når hun ikke ser på deg.

Jeg legger ved noen artikler som kanskje kan være fine for deg å lese.

Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser