Hvordan kan jeg hjelpe de perfeksjonistiske vennene mine?

Annet, 16

heisann! Jeg har en venn i klassen min som har ganske mange problemer med psykisk helse, noe som fører til at de også er en perfeksjonist til et så stort nivå at det blir et problem. de velger ofte å gjøre skoleprosjektene sine mye mer komplisert enn de egentlig er, og ender opp med å ikke klare å bli ferdige med prosjektet i tide. i tilleg velger de ofte å gjøre alle prosjektene hjemme og på et annet nettbrett enn det vi bruker til skolen, noe som gjør at de ikke kan jobbe med det på skolen, fordi de tenker at de vil få bedre kvalitet med deres eget nettbrett. jeg har prøvd å snakke med dem om det, men hver gang føler de det som om jeg kjefter, og de blir lei seg. har dere noen tips til hvordan jeg kan hjelpe dem med å forbedre seg med disse tingene, uten at det virker som om jeg kjefter? jeg vil bare at de skal ha gode nok karakterer til å komme på den skolen de vil. (de har veldig stort potensiale til det, uten perfeksjonistproblemene) Tusen takk for hjelp!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Så snill du er, som bryr deg om vennene dine, og at de skal kunne ha det best mulig med seg selv.

Mange ungdommer er dessverre perfeksjonister, arbeidet blir liksom aldri godt nok. Det er alltid noe som kan formuleres bedre, eller skrives annerledes. Sånn er noen mennesker, og selv om det kan være frustrerende å være vitne til, så er det ikke så mye du kan gjøre med det.

Vær glad for at du ikke har latt deg påvirke til å være sånn. At du skjønner at det beste er å gjøre arbeidet på skolen, og avslutte når arbeidet er godt nok.

Det er ganske vanlig at ungdom i første klasse på videregående føler på økte krav og økt ansvar for å gjøre det best mulig. Vanligvis vil det justere seg, og de kommer til å roe ned innsatsen.

Jeg synes ikke du skal være den som hjelper dem. Jeg er sikker på at læreren er obs på det, og veileder dem etter beste evne. Det er ikke ditt ansvar.

Når du kjenner på det ansvaret som du gjør, at du føler at du bør og må hjelpe dem, så synes jeg du skal snakke med noen om det. Kanskje du kan prate med helsesykepleier på skolen din. Hun er vant til å snakke med mange forskjellig ungdommer og mange forskjellige problemstillinger. Det hjelper å snakke med noen om følelser og tanker.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 29.1.2022

Oppdatert: 29.1.2022