Er 20 år, bor hjemme, vil ikke at foreldre skal behandle meg som et barn

Hei!

Jeg forstår godt at du reagerer på foreldrene dine. Det er ingen grunn til at de skal behandle deg som et barn og bestemme over deg på den måten de gjør, selv om du bor hjemme. Når du har fylt 18 år står du fritt til å bestemme det du vil gjøre i livet ditt helt selv. Du bestemmer når du vil legge deg, og du bestemmer hva du vil bruke pengene dine på, som f.eks den stasjonære pc'n du kjøpte. Den er din og de har ikke lov å ta den fra deg. De har heller ikke lov til å holde igjen pengene dine slik at du må spørre om å få dem, det er rett og slett ikke greit. Du kan lese mer om hva loven sier her.

Men som du skriver at du vet, så må du jo finne deg i å følge dine foreldres husregler, som f.eks at det skal være stille i huset etter et visst klokkeslett, eller hjelpe til med husarbeid. Og foreldrene dine kan selvsagt gi deg et råd om økonomi eller andre ting de mener er til det beste for deg. Men du trenger ikke høre på rådene deres om du ikke er enig, du gjør som du vil.

Hvordan skal jeg forklare at jeg er voksen og ikke vil bli behandlet som et barn? Spør du.

• Det første rådet jeg vil komme med til deg da, er at du tar praten en dag det ikke har skjedd noe dumt i forkant. En gang dere ikke er sinte på hverandre. For da du var rasende etter at de hadde tatt stasjonær-pc'n din var trolig ikke tid og sted for en god samtale. Når man er sint, lytter man nemlig dårlig til hva andre sier og man klarer ikke så godt å uttrykke seg. Så ta opp tema i fredstid. Vis gjerne til loven som jeg linket til over her.
• Si at du har flere rettigheter enn de nok har trodd og be om at de behandler deg som en voksen. Kom med eksempler på hva det innebærer for deg: at du får bestemme selv hvor du vil gå, når du vil legge deg, hva du skal bruke pengene dine på. Du viser jo allerede at du klarer deg bra selv, ved at du har jobb og tjener penger. Minn dem om det.
• Det er lurt om du samtidig viser forståelse ovenfor foreldrene dine, for at de fortsatt tenker på deg som barnet sitt og en de vil hjelpe og styre over. Si at du skjønner at de bare bestemmer og gir deg råd i beste mening (hvis du tror de gjør det, da). Men minn dem på at nå er du voksen og har andre behov og rettigheter.
• Du kan spørre om det er noe de er bekymra for når det gjelder deg, ettersom de føler de må bestemme så mye. Ut ifra hva de svarer, håper jeg dere klarer å ha en rolig samtale om tema, selv om dere ikke er enige om alt.
• Samtalen kan gjerne ende i at du ber om at dere lager noen nye avtaler når det gjelder pengene dine, når du vil legge deg, og andre ting du mener må på plass.

Vil de fortsatt ikke høre, så tror jeg nok det er lurt at du vurderer egen leilighet. Det er helt vanlig at 20-åringer flytter, f.eks i forbindelse med studier, reising, militære eller jobb. Les mer i artikkelene her og her om hva som kan være lurt å tenke på da, og hvordan du gjør det. Du vil finne tips i artiklene også når det gjelder det økonomiske. For jeg vet at det kan være dyrt!

Jeg håper du også har gode, andre voksne rundt deg i livet ditt som du kan snakke med om valg og muligheter, hvis det er vanskelig med de du bor med hjemme nå. Det finnes andre enn foreldre som kan være gode rådgivere og støttespillere, for eksempel besteforeldre, tanter/onkler, foreldre til venner eller andre du møter på din vei.

Kanskje kan du til og med vurdere å spørre en av de du kjenner fra før om å få bo litt der? Mange unge gjør det som et første steg ut fra barndomshjemmet. Mange har en kjellerleilighet eller et ekstra rom man kan leie billig. Det kan være lettere å starte med det, enn å gå alene rett ut på det åpne marked. Du bør også sjekke muligheten for å flytte i et kollektiv eller fellesleie av leiligheter med andre unge. Les mer her i så fall.

Kanskje vil du også få et bedre forhold til foreldrene dine om du flytter ut. Da får dere litt avstand fra hverandre, og tid til å tenke etter hva slags kontakt dere skal ha fremover. Kanskje dere til og med rekker å savne hverandre litt? Så kan du heller komme hjem på besøk, i en litt annen rolle enn som "det lille barnet deres". Når foreldrene dine ser at du klarer deg bra selv tross i at du ikke bor hjemme lenger, så kan det hende de endrer innstilling til deg.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no