Jeg føler jeg sitter bom fast i livet

Hei,

Så bra du skriver til oss når du har det sånn og ikke helt vet hva du skal gjøre. Det kan være et ok sted å starte, bare det å få formulert litt av problemet for deg selv.

Er det klart for deg hva som blir slitsomt med skole og jobb, og hvilke situasjoner som eventuelt gjør det lettere eller vanskeligere for deg? Det kan kanskje være et viktig sted å starte der.

Du sier noe om at det fungerte greit på spesialskole på ungdomsskolen, hva slags skole var det og hva var det som fungerte?

Da du hadde jobb, var det en 100% stilling, eller deltid? Hvis det var 100%, tror du at det kunne fungert med en lavere prosent eller kortere dager for eksempel?

Det finnes flere steder som driver med arbeids- og utdanningsveiledning, og jeg ville kanskje tro det er aktuelt for deg å snakke med NAV for eksempel. Du kan selvsagt også prøve deg litt frem på egenhånd, det kommer litt an på situasjonen din.

Det er ganske vanlig at mange kan kjenne det er overveldende med både utdanning- og yrkesvalg, og at det å være i full jobb kjennes overveldende ut. Likevel er det viktig å kjenne etter om du trenger noe mer trening eller hjelp til å takle vansker du har, hvis du sliter deg helt ut.

Kanskje kjenner du på angst eller usikkerhet, og i så fall finnes det hjelp med det. Du kan for eksempel høre med fastlegen din om hen kan hjelpe deg til å finne riktig hjelpetilbud til deg. Det kan både være i kommune eller bydel der du bor, såkalte lavterskeltilbud, eller i spesielisthelsetjenesten.

Jeg vil også råde deg til å snakke med fastlegen om rusmisbruket ditt. Som du selv betegner det ruser du deg en del, men opplever det ikke som en avhengighet. Det kan likevel være at det er skadelig bruk for deg, og de rusmidlene du forteller om kan forverre ting som nedstemthet og angst. Hvis det er noe av det som gjør skole og jobb vanskelig, så vil bruk av de rusmidlene også kunne gjøre det vanskeligere for deg.

Ofte bruker vi rusmidler for å ha det gøy eller kanskje roe oss ned. Så fungerer de også sånn på kort sikt, men på lengre sikt kan de forverre situasjonen din. Det kan også være nyttig for deg å få kontakt med hjelpeapparatet for eventuell misbruk av rusmidler, fordi de også vil ha mye gode ressurser for å hjelpe deg videre med hva du skal og kan bruke tiden din på i stede for.

Det er en fryktelig følelse å kjenne seg usikker på hva en skal drive med, og også kjenne seg for låst til å få løst problemet. Men det finnes god hjelp der ute, både for veiledning til skole og utdanning; hjelp mot overbruk av rusmidler, og trening på å tåle ansvar og usikkerhet som kommer med voksenlivet.

Jeg håper du kontakter noen rundt deg, enten et lavterskeltilbud i kommune eller bydel, eller snakker med fastlegen og får hjelp videre. Du kan selvsagt også snakke med venner og familie hvis du har gode folk rundt deg som er støttende.

Generelt sett vil jeg råde deg til å fortelle andre hvordan du egentlig har det. Du skriver at det kanskje så ut som jobb gikk fint utenfra, men egentlig kjente du at det ikke gikk så bra. Hva er grunnen til at du ikke fortalte noen at du strevde? Livet kan av og til bli fryktelig vanskelig, men det blir bare enda mer vanskelig hvis vi går alene med tankene og følelsene våre.

Hvis du lurer på hvordan du skal begynne en slik samtale kan det være greit å bruke det du har skrevet her, eller ta utgangspunkt i det. Her har du jo beskrevet en del. Så kan det sikkert være en god ide å sortere litt mer hva vanskene mer konkret ligger i, for eksempel ved å svare på noen av spørsmålene jeg skrev i starten av svaret her.

Jeg håper noe av dette var til hjelp og at du snart kjenner at det løsner litt mer.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no