Har psykiske vansker, moren min vil kaste meg ut. Hva gjør jeg?

Hei!

Når jeg leser det du skriver blir jeg bekymra for deg og for hvordan du har det hjemme med moren din. Måten hun behandler deg på høres ikke særlig OK ut. Jeg vil tro at hun både forvirrer og skremmer deg slik hun snakker til deg på. I ett øyeblikk vil hun bestemme over deg, og i det neste øyeblikket vil hun kaste deg ut. Jeg tenker at det kanskje ikke er så bra for deg å bo hjemme med henne nå, under disse forholdene? Det er forståelig at du vil gråte, det er jo en naturlig reaksjon på at man har det vondt<3

Mitt første spørsmål til deg nå, er: Vet du hvem som ga deg diagnosene bipolar lidelse og psykose? Kan det ha vært BUP, og går du til noe oppfølging der nå? De som ga deg diagnosen bør tilby mer veiledning og hjelp, særlig til deg men trolig også til moren din. For eksempel er det kjempeviktig at du forteller til de som ga deg diagnosen at du ikke klarer å huske på å ta medisinene dine og at du ikke kjenner du klarer å ta vare på deg selv. Da trenger du mer hjelp enn de på BUP kanskje vet? Du kan sjekke ut denne artikkelen om BUP (Barne-og ungdomspsykiatri) og se om du kjenner igjen om det var der du var da du fikk diagnosen. Da kontakter du i så fall dem og forteller det samme som du har fortalt her. Hvis du ikke kjenner igjen at det var hos BUP så må du kontakte din fastlege og si det samme der. Du kan gjøre det uten å fortelle om det til moren din først, alle unge mellom 16-18 år kan gå til lege uten foreldrenes samtykke.

I tillegg lurer jeg på om du har andre voksne som du stoler på og som vet litt hva du strever med om dagen? En forelder til? En tante/onkel eller besteforelder? En lærer, eller andre voksne i nettverket ditt? Tenk litt over hvem det kunne vært greit å snakke med. Fortell i så fall denne voksne hva som skjer mellom deg og moren din og at det er vanskelig for deg å bo hjemme nå. Det er ikke å sladre, det er en måte å ta vare på seg selv på. Kanskje skal du be om å få besøke eller bo litt hos noen andre voksne som du er trygg på nå, frem til du finner en mer varig løsning.

Jeg ser du skriver at du blir 18 år i mai. Det er ikke lenge til. Men ettersom du fortsatt faktisk er under 18 år, og du har flere psykiske diagnoser, så kan du også kontakte ditt lokale barnevern for å be om hjelp. Dersom du er psykisk syk og moren din ikke klarer å gi deg den omsorgen du trenger, så kan barnevern hjelpe. Det kan tenkes at de kan ordne et alternativt bosted for deg og hjelpe deg økonomisk (det er også en av barnevernets oppgaver) i den forbindelse.

Når du er 18 år er du myndig. Da kan du bestemme helt selv over livet ditt. Hvis du har en kjæreste og har lyst til å dra dit så gjør du det. Moren din har ikke lov til å hindre deg i det etter at du har fylt 18 år. Men husk at det er viktig at du kjenner deg frisk og stabil nok til å dra først. Jeg håper du får hjelpen du trenger sånn at du kan reise ut og oppleve gode ting for deg selv fremover.

Lykke til, håper du får det bedre snart. Skriv gjerne til oss igjen om du har flere spørsmål.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no