Strever med panikkangst, mamma bestemmer mye over meg. Jente 18

Jente, 17

Jeg skal snart bli 18 om en måned men i min familie er det ikke sånn st man flytter ut eller kan ta sine egne valg når man er 18 ihvertfall når man er jente. Jeg sliter med panikkangst og går på Bup. Men noen ganger kan jeg skade meg selv men det skjer sjeldent. Og igår var det an av de tilfellene jeg slo meg selv da jeg hadde panikk. Og dagen før så har moren min ringt skolen min og ønsket møte med dem men hun sa ingen ting til meg. Og jeg får vite det igår av lærerne mine om at jeg skal ha møte. De trodde jeg hadde snakket med min mor med det gjorde vi ikke. Og jeg prøvde å forklare henne at jeg snart blir 18 og at hun ihvertfall må si noe til meg vis hun skal snakke om meg. Problemet er ikke at hun vil ha møtet men at hun lyver. Jeg spurte henne mange ganger igår etter samtalen med læreren min om møtet, jeg spurte hva hun skulle osv og hun sa ingen ting om møtet. Det er det jeg er sur på og forklarte det. Men hun misforstod helt og snakker ikke med meg. Jeg strever med panik og fam

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det du beskriver høres slitsomt ut, du har strev både med familien og med panikkangst. Jeg kan forstå at du har det vanskelig nå!

Når jeg leser dine ord så får jeg inntrykk av at familien din kontrollerer deg mer enn det du syns er greit. Og jeg er enig med deg i at det var dumt gjort av moren din å ikke fortelle deg om møtet hun hadde ordnet i stand med skolen. Møtet angikk jo deg! Du burde blitt involvert og du burde fått ha kontroll på det som skulle skje. Det er forståelig om du blir sint på moren din for dette, særlig det at hun løy først og senere ikke ville snakke med deg.

Så hvorfor gjør moren din slike ting? Jeg lurer på om det handler om at hun er bekymra for deg. Dersom du har strevd med panikkangst og selvskading, så kan det hende at foreldrene dine føler de må passe på og beskytte deg mer enn ellers. Det kan jo være et uttrykk for omsorg og at de vil passe på. Men hvis du opplever det som kontroll og at de styrer deg for mye, har du lov å si ifra.

Du blir 18 år hvert øyeblikk, skriver du. Uansett hva som er reglene i din familie så sier faktisk barneloven det, at du har rett til å bestemme helt over deg selv, fra fylte 18 år. Da er du myndig. Så lenge du bor hjemme må du kanskje følge noen husregler og familieregler, men du har helt lov til å bestemme over deg selv og ta valg på vegne av deg selv. Moren din kan ikke overstyre dette, det gjelder også i kommunikasjonen med skolen/BUP. Kanskje du kan snakke med BUP og skolen om, at fra dagen du fyller 18 år vil du at de kun skal snakke med deg om avtaler og ikke foreldrene dine. Du kan også be om hjelp fra den du snakker med på BUP til å ta en felles samtale med foreldrene dine (eller bare mamma, om du vil) der dere går litt igjennom hvordan dere skal forholde dere til situasjonen rundt deg og helsen din, etter fylte 18.

Og husk, at hvis ting blir verre hjemme eller du ikke er enig i måten foreldrene dine behandler deg på så har du lov å flytte ut når du vil. Hvis det blir vanskelig kan du be om hjelp for dette. Les i så fall mer her om hvor og hvordan du kan få hjelp.

Jeg håper dette var oppklarende. Jeg har lagt ved en artikkel som handler om panikkangst, en om det å snakke med foreldre som ikke forstår, og en artikkel som handler om grensene for hva man kan bestemme selv i ulike aldre. Leser du dem får du flere svar. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 11.2.2023