Blir avhengig av personer som jeg er åpen med, hvorfor ?

Hei, takk for at du skriver til oss.

Jeg tenker du egentlig har noe som er veldig fint. Du har tillit til andre som du liker, og du blir fort glad i mennesker som du åpner opp for. Det er noe som du kanskje ser på som plagsomt nå, men som er fint å ha med seg. Du er følsom, det er ikke farlig. Når du beskriver at du tenker mye på de du blir glad i handler nok dette også litt om redsel for å miste noen. Du har kanskje opplevd å miste noen flere ganger i livet, og det gjør noe med hvordan man knytter seg til andre. Kanskje er du redd for å miste den nye, og derfor ser du etter henne, og vil på en måte ha bekreftelse på at hun fortsatt er tilgjengelig for deg. Noen ganger kan man også få følelser som likner på forelskelse, fordi man blir så glad i noen selv om de er eldre eller har en lærerrolle.

Hvis du klarer å akseptere at du har disse følelsene, vil det bli lettere å bære. Når du hele tiden irriterer deg og forsøker å kvitte deg med tankene, vil de dukke opp hele tiden fordi fokuset ditt er nettopp der. Gir det mening ?

Hvis du sier til deg selv at: Ok, du er glad i henne. Du liker henne som person, hun er snill og kanskje fin, det er godt å ha henne i nærheten. Nå er du heldig som har henne å snakke med, om du trenger det. Prøv å bare gi deg selv den aksepten at du føler det sånn. Se hva som skjer da.

Du kan gjerne snakke med henne om at du liker måten hun ivaretar deg på. Du kan si du bryr deg om henne, uten at det er feil. Hvis du føler på forelskelse kan det være litt dumt å si, fordi hun kanskje vil føle det ubehagelig. Men, lærere vet jo at elever noen ganger kan bli forelsket i dem. De har uansett ikke lov til å utvikle noe forhold til sine elever. Da mister de jobben.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og sexologisk rådgiver.