Har dere noen råd til hvordan jeg kan holde ut?

Jente, 20

Hei, Jeg går på folkehøyskole og er ulykkelig forelsket i en lærer. I starten var det bare fint og gøy, og jeg fikk skikkelig dopamin rush av å være med henne. Men nå er jeg så forelsket at det bare gjør vondt. Jeg er sliten, klarer ikke spise skikkelig, og tenker kun på henne, hele tiden. Jeg føler meg avhengig av henne, avhengig av å se henne, snakke med henne og tilbringe så mye tid som mulig med henne. Det stikker i magen av å se henne le med andre elever. Jeg blir så sjalu at jeg blir kvalm, og jeg hater meg selv for det. Jeg trives i utgangspunktet godt på denne skolen, men nå har forelskelsen og denne læreren blitt altoppslukende. Jeg føler at jeg kveles. Jeg elsker henne og jeg stråler hver gang jeg ser henne og får tilbringe tid med henne, men likevel gjør det så vondt. Har dere noen råd til hvordan jeg kan holde ut?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Du beskriver godt en altoppslukende forelskelse. Det føles godt til å begynne med og når det ikke kan bli noe forhold, at det gjør skikkelig vondt.

Kanskje må du starte med å realitets-orientere deg selv?

Vanligvis kan ikke en lærer bli kjæreste med en student.

Hvis læreren hadde fått følelser for deg, må trolig et forhold vente til du er ferdig på studiet.

Har du fått noen indikasjoner på at læreren liker deg, er forelsket i deg?

Har hun noen partner?

Hvis du ikke tror det kan bli noe forhold, bør du arbeide med å komme over henne, tillate deg selv å sørge over det som ikke ble noe av. Det er vondt, men det spørs om du nå bør starte den prosessen. Du kan lese om råd for kjærlighetssorg her.

For å hjelpe deg selv må du også spise nok, sove nok og det hjelper også at du er fysisk aktiv, at du trener. Da vil du også sove bedre og du vil få bedre matlyst.

Om litt over en måned er det jul. Da vil du få et avbrekk og denne tiden kan du bruke godt i arbeidet med å komme over henne. Da slipper du å se henne hver dag, og prosessen blir lettere.

Du kan gi deg selv et visst tidsrom daglig der du kan tenke på henne, kanskje en halvtimes tid. Denne halvtimen kan du fordype deg i savn, og sorg, og du kan virkelig ta ut alle følelsene du har. Når halvtimen er over kan du gjøre noe fysisk, komme deg ut av sinnstilstanden med sorg og savn.

Når/hvis tankene om henne kommer over deg utenom denne tiden, kan du minne deg selv på at du skal tenke på henne senere, og deretter at du avleder seg selv, snakker med noen, chatter, se serier, at du gjør fysiske ting.

Det vi ikke gir tankevirksomhet, det vi ikke støtter opp under i tanker og følelser, vil ta mindre plass etterhvert.

Etterhvert vil du merke at du får det bedre.

Du kan også snakke med en fagperson om dette.

Kanskje er det helsestasjon for ungdom nær skolen?

Jobb med selvfølelsen, styrk deg selv.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier/spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), ung.no

Besvart: 8.11.2023