Fortalte mamma om overgrep og mamma er lei seg

Annet, 16

Jeg fekk hjelp av profosjonelle til å fortelje mamma om tingene Jeg opplevde med kjæresten til mor min. Det var seksuelle overgrep kj gjor overfor meg. Jeg føler meg så skyldig. Mamma har våre veldig nede siden jeg fortalte henne om ekkle ting som har skjedd som kj hennes har gjort mot meg. Jeg føler det er min feil at hun er så nede, og Jeg vet at det er grunnen til at hun er det. Jeg angrer på å vere ærlig, men hvor lenge skulle hun leve i den perfekte løgnen? Jeg hadde ikkje greid meg viss jeg holdt kjeft om det som har skjedd. Skulle ønske jeg løy og sa det aldri skjedde, da hadde mamma vert gla å ikke lei seg. Jeg hater meg selv. Alt er min feil…det er betre at hun vet sannheten en at jeg holdt på den for lenge til hun kunne kanskje kunne mistet meg for alltid. Hun fortjenner å vere gla med kj sin, hun hadde nokk hatt det betre uten meg. Men hun vet ikke hvor mye Jeg kjemper for å holde ut alt dette vonde her, og Jeg hater å se henne så lei seg berre pga meg…..elsker mamma.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så utrolig trist å høre historien din. Du har vært utsatt for noe som ingen burde oppleve. Det som er helt sikkert er at du ikke har skyld i overgrepene du ble utsatt for! Det er alltid overgriper sin feil og det er det også i dette tilfellet.

Dette kom nok som et sjokk for moren din. Vi reagerer alle ulikt på vonde ting og moren din strever nok med å bearbeide dette på en god måte. Det høres ut som dere kunne trengt å få hjelp til dette som familie; du og moren din.

Du har helt rett. Det er MYE bedre at du har vært ærlig og fortalt om dette enn at du skulle unnlatt å fortelle det for å skåne henne. Du skal være hennes viktigste prioritering og det er viktig at hun får hjelp til å forstå hvordan hun må være der for deg nå og hjelpe deg gjennom dette.

Dette er ikke din feil. Du har gjort alt riktig. Dette skulle aldri skjedd, men når det først har skjedd så trenger du mammaen din. Hennes hjelp og støtte.

Jeg vet ikke hvor du får oppfølging nå. Men mitt råd til deg er å henvises BUP for behandling. Her er det muligheter for familiesamtaler hvor det blir viktig å reparere det som har skjedd i relasjonen mellom deg og moren din. Snakk med fastlegen din og be om en rask henvisning.

Jeg sender deg mange gode tanker.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 8.10.2024