Tror ikke jeg kommer til å leve til slutten av året

Jeg forstår at du har det veldig vondt nå og tanker om å finne en utvei fra smerten har meldt seg. Du ønsker hjelp, men føler ikke at andre tar deg på alvor. Det er utrolig vondt å ha det sånn, og ikke bli forstått.

Det å tenke at du skal rømme fra livet i vanskelige perioder er som oftest et uttrykk for at du har det veldig vanskelig og har hatt det over tid.

For mange så er dødsønske sterke signaler om at følelsene og tankene blir for overveldende og altfor vanskelige. Det er mange som har selvmordstanker som forteller at de ikke egentlig ønsker å dø, de ønsker bare å få det bedre, men vet ikke hvordan.

Vi blir ofte bedre til å regulere følelsene våre når vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Det som skjer når du blir deppa, er at tankene blir urealistiske og det er lett å se alt igjennom gråe og triste «briller». Øv deg f.eks. på å skrive ned de negative tankene og finne "motargumenter" mot de negative tankene (selv om du ikke tror på dem i begynnelsen).

Jeg vil råde deg til å kontakte noen med en gang som du kan få hjelp hos. Du har flere alternativer til hvem du kan snakke med.

Du skriver at du synes det er vanskelig å snakke med fosterforeldrene dine, så da kan du f.eks. kontakte helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom . De er vant til å snakke med ungdom om det meste. Kanskje har du en lærer, sosiallærer eller rådgiver som du kan snakke med også?

Jeg vet du skriver at du synes det er vanskelig å ringe noen, men hvis du ombestemmer deg, så kan du ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no