Jeg bruker fire bokser løssnus om dagen. Er dette farlig?

Hei!

Nikotinet i snusen tas opp gjennom slimhinnene i munnen og fraktes med blodet til hjernen. Nikotin er avhengighetsskapende. Denne avhengigheten av nikotin merkes først og fremst når du ikke snuser eller på annen måte bruker nikotin. Da vil du sannsynligvis få abstinensplager i en avgrenset periode.

Vanlige abstinensplager er:

• svimmelhet
• konsentrasjonsproblemer
• irritabilitet
• føle seg nedfor
• føle seg urolig
• hodepine
• svette
• sug etter snus​

Abstinenser er ikke farlig, men oppleves ubehagelig, og mange som har abstinenser velger da å snuse, slik at avhengigheten opprettholdes og forsterkes.

Her er noen helserisikoer ved å bruke snus:

Farlig i graviditet og oppvekst

• Bruk av snus mens du er gravid gir risiko for fosteret som på flere måter er lik som ved røyking.
• Snus i svangerskapet kan øke risikoen for en for tidlig fødsel og føre til en rekke andre uheldige konsekvenser.

Nikotin kan påvirke utviklingen av hjernen

• Bruk av nikotin i barne- og ungdomstiden kan påvirke utviklingen av hjernen, som ikke er ferdigutviklet før i midten av 20-årene, ifølge rapporter fra FHI.
• Nikotin kan over tid svekke de områdene i hjernen til unge som styrer oppmerksomhet, læring og impulskontroll.
• Hjernen til barn og ungdom er også mer sårbar for utvikling av nikotinavhengighet.

Snus og risiko for kreft

• Snus inneholder kreftfremkallende stoffer, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert den snusen som brukes i Norge, såkalt svensk snus, som kreftfremkallende.
• Ifølge Folkehelseinstituttet er det økt risiko for kreft i spiserør og bukspyttkjertel, og det er mulig at snus øker risikoen for kreft i magesekken og endetarmen.
• Det er dessuten mulig at bruk av snus øker dødeligheten etter en kreftdiagnose.
• Det er fortsatt behov for mer forskning på sammenhengen mellom snus og andre kreftformer.

Snus og hjertet

• Fra du legger inn snusen, stiger nivået av nikotin i blodet. Nikotinet gjør at blodårene trekker seg sammen, hjertet må jobbe hardere og både puls og blodtrykk stiger mens du har snus i munnen.
• Studier har vist at bruk av snus kan øke risikoen for å dø hvis du får et hjerteinfarkt eller hjerneslag mens du har snus i munnen. 
• Ifølge Folkehelseinstituttet er det sannsynlig at bruk av snus øker risiko for høyt blodtrykk, og for at dødeligheten øker i perioden etter et hjerteinfarkt eller hjerneslag.
• Det er usikkert om bruk av svensk snus påvirker risiko for å få hjerteinfarkt, hjerneslag, atrieflimmer eller kronisk hjertesvikt.

Snus og diabetes

• Tobakksbruk påvirker stoffskiftet i kroppen. Høyt forbruk av snus øker risikoen for diabetes type 2.
• Nikotin kan også redusere følsomheten for insulin. Det er mulig at snusbruk hos menn fører til vektøkning og øker risikoen for fedme.

Tenner og tannkjøtt

• Bruk av snus gir forandringer i slimhinnen i munnhulen. Dette sees som hvite eller røde forandringer i slimhinnen der snusen har vært plassert. Disse forandringene kan gå tilbake dersom du slutter å snuse.
• Tannkjøttet i området der du plasserer snusen kan trekke seg tilbake og gi lange tannhalser som fører til ising i tennene. Denne forandringen blir ikke borte selv om du slutter å snuse. Hvis du opplever forandringer i slimhinnen i munnen bør du oppsøke tannlege eller lege.

Dersom du forsøker å slutte med snus er det normalt å få nikotinsug og abstinensplager. Plagene går gradvis over og det finnes hjelpemidler for å slutte å snuse.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Tobakksrådgiver i Helsedirektoratet