Var bekymret for at psykologen skulle fortelle foreldrene mine

Jente, 14

Hei! Jeg har ofte denne depresjon aktige følelsen, med selvskading og selvmordstanker og noe som kan kalles selvmordsforsøk, vet ikke. Og panikkanfall. Ofte etter det er jeg over natten plutselig takknemlig ikke manisk tror jeg. Men liksom glad og takknemlig for mye jeg startet til og med å skrive en bok, det kan vare en dag eller lengre og som oftest går det tilbake til hva nå enn det andre er. Jeg kan huske tilbake til en «depressiv» episode i 2. 5. 7. med skoleveg ring litt 8. og nå 9. klasse. Jeg bare lurer på hva det kan være, jeg har gått til psykolog men stoppet pga at jeg følte jeg ikke kunne fortelle hen noe uten at hun måtte si det til foreldrene mine, hun gjorde ikke det men sa at hvis jeg fortalte henne … måtte hun si noe, jeg fortalte henne ikke så mye men hun sa det hørtes ut som jeg hadde depresjon og panikkangst, uten at jeg så henne så mye. Det var ikke noe ofesiel diagnose men noe hun trodde. Jeg har bare lyst til å få vite hva som på en måte skjer i hodet mitt. Takk!

Svar

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Vi er her for deg!

Jeg skjønner at dette plager deg, og jeg blir bekymret for deg når du både har hatt selvmordsforsøk, har selvmordstanker og selvskader. Det er viktig at du ikke går med alt dette alene, men får hjelp til å få det bedre!

Derfor vil jeg anbefale deg å starte hos psykolog igjen, slik at dere sammen kan finne både ut av hva som foregår i hodet ditt, som du skriver, og hvordan du skal få det bedre. Alternativt kan du begynne med å snakke med Helsesykepleier på skolen eller oppsøke Helsestasjon for ungdom, du finner din nærmeste her.

Det er riktig at helsepersonell noen ganger må gi foreldre beskjed hvis det er snakk om alvorlige helseproblemer, slik at de kan få gjort foreldrejobben sin. Samtidig skal det tas hensyn til det ungdom mellom 12 og 16 år ikke ønsker at foreldre skal få vite. Du kan lese mer om dette her.

Jeg vil be deg om å søke hjelp og diskutere dette videre med hen, men uansett er det viktigste at du ikke går med dette alene.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 17.3.2025