Foreldrene mine har høye krav til meg, det er kjipt å dra hjem. Jente 20

Hei!

Det du forteller om høres slitsomt ut for deg. Det er veldig forståelig at du blir sur på foreldrene dine når de oppfører seg slik som det du forteller om her. Det er ikke noe galt med deg, jeg tenker at du reagerer normalt ved å bli sur på dem og trekke deg vekk fra deres unormalt høye krav. Det er faktisk fint at du reagerer, det betyr at du tar vare på deg selv og kjenner etter når noe føles galt.

Jeg vil tro at forventningspresset fra foreldrene dine gjør noe med selvfølelsen din. Følelsen av å ikke strekke til, eller å ikke være god nok for de rundt, kan være veldig vond. Det er som at man må gjøre noe bra for å være bra. Men sånn er det jo ikke, alle fortjener å kjenne på følelsen av å være bra nok bare ved å være seg selv akkurat som man er<3.

Hvis man blir utsatt for gjentakende kritikk kan man ende opp med å å ta valg som ikke kjennes rett, fordi man blir for opptatt av hva man tror andre forventer av en. Har du det litt sånn? I så fall vil jeg si til deg at jeg håper du kan kjenne aller mest etter inni deg hva som er bra for deg, og hva du får energi/glede av - og så gjøre mest av det. Det er jo bare du som skal leve ditt liv. Hvis du har funnet en form på studiene som passer for deg, så følg den! Hvis du trenger å slappe av så ta deg en pause. Og tren og spis på den måten du vet at passer best for deg. Det er viktig at du lytter til dine egne behov og gjør det som er bra for deg, så lenge du får gjort det du skal i hverdagen. Og det høres det jo ut som du gjør.  

Kanskje du skulle tatt en prat med foreldrene dine neste gang du er hjemme? Finn et tidspunkt der det er rolig og god tid. Start med å si at du ønsker en samtale om noe du syns er litt vanskelig å snakke om, men som er viktig for deg å få sagt. Be dem lytte til deg uten å avbryte. Da har du forberedt dem så godt du kan.

Så kan du fortelle foreldrene dine hvor mye deres krav går ut over din selvfølelse. De kan godt få høre at måten de er mot deg på gjør det vanskelig for deg. Du kan si at det er viktig for deg at de blander seg mindre i livet ditt enn det de har gjort til nå.

Kom gjerne med konkrete eksempler på ting du ønsker å bestemme mer over selv, eller ting du ikke ønsker å dele med dem (f.eks hvordan du spiser/trener, eller hvilke studievaner du har).

Du kan spørre dem om hvorfor de blander seg så mye. Er det noe de er bekymret for, eller noe de ønsker på vegne av deg? Det kan jo tenkes at de har mange forventninger og ønsker for deg som de ikke klarer å formulere som noe annet enn krav og råd. Men da er det desto viktigere at dere klarer å snakke åpent om hva de egentlig vil med å stille alle disse kravene og rådene, og hvordan dere kunne snakket bedre sammen om slike ting.

Ved å vise forståelse for hverandre kan man lettere komme til en løsning. Man kan forklare seg og si hvorfor noe er viktig for en og man kan be om endringer. Fokuser på det du tenker kan løse problemet og det du ønsker at foreldrene dine gjør annerledes.

Jeg håper en slik prat vil kunne gjøre en forskjell. Hvis ingenting blir bedre så vil jeg anbefale deg å reise litt mindre hjem for en periode, og heller bli på studiestedet ditt og være sammen med de menneskene som du har det bra med. Det er helt OK at familie og foreldre får litt mindre å si i den perioden av livet som du er i nå. Særlig hvis det ofte blir konflikter når man er sammen.

Kanskje vil ting roe seg etter hvert som foreldrene dine ser hvor mye du trives med studiene og ellers med det du driver med. Det er som regel derfor foreldre stiller høye krav i utgangspunktet, fordi de er så glade i barna sine og vil så gjerne at det skal gå bra med dem. Jeg håper foreldrene dine skjønner at de ikke trenger å stille så høye krav for at det skal skje, og at du klarer deg mer selv enn de tror.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under her har jeg funnet frem noen artikler som handler om det du tar opp. Leser du dem så får du flere tips. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no