Har ingen venner som jeg kan dele interesser med, føler jeg blir utnyttet

Gutt, 17

Hei Jeg har i dag forstått noe kjipt. Jeg har ikke særlig mange gode venner. Det er liksom alltid noe gale med dem. Ikke at det er unormalt, men jeg føler meg av og til utnyttet og brukt når det trengs, og litt utestengt når andre er venner fra før av. Jeg har ingen venner jeg kan dele noen som helst interesser med og det irriterer meg. Ingen som vil bli med i båt uten at jeg blir utnyttet. Ingen som vil spørre meg om å finne på noe. Ingen som vil lage film, osv. Det irriterer meg grenseløst men jeg finner ikke en løsning. Jeg skulle gjerne blitt kjent med nye folk, men jeg vet ikke hvor, og i tillegg sliter sosialt. Det er også frykten om å måte folk som er yngre enn meg. Jeg føler kvinner er litt enklere å bli kjent med av og til, men ofte får jeg følelser for dem også, som ødlegger forholdet litt. Pls hjelp. Takk

Hei

Så fint at du tar kontakt og ber om råd.

Det høres ut som at du savner venner som faktisk deler interessene dine og som også tar initiativ til å være sammen med deg. Og jeg skjønner om du kjenner deg litt brukt. Det er en vond følelse. Et godt vennskap skal gå begge veier.

Det at du har så mange interesser er en styrke! Og for meg høres det faktisk ut som at du satt ord på noe som kan være nøkkelen videre. Du vil gjerne vil bli kjent med folk som liker de samme tingene som deg, for eksempel båtliv eller å lage film. Kanskje er det nettopp der du kan finne nye venner. Mange får sine beste vennskap gjennom felles interesse, ikke fordi de tilfeldigvis går i samme klasse.

Så jeg lurer på om du kan finne disse arenaene der du bor? Kanskje finnes det en filmklubb, båtforening eller liknede som du kan melde deg selv inn i og på den måten møte nye folk? Folk som du har litt mer felles med.

Du skriver også at du sliter sosialt. Da kan det føles skummelt å møte nye mennesker, men husk at mange andre også synes det er vanskelig. Kanskje kan du starte i det små. Du trenger ikke bli bestevenn med noen med én gang, prøv bare å bli litt kjent først.

Vil også ta opp det at du er redd for å bli kjent med noen som er yngre enn deg. Det kan jeg forstå. Samtidig er ett eller to års aldersforskjell ofte ikke så stor når man er 17 år, særlig hvis dere møtes gjennom en felles interesse. Det viktigste er ikke om noen er 16, 17 eller 18 år, men at dere trives sammen, har noe felles og behandler hverandre med respekt.

Du skriver videre at du ofte får følelser for jenter som du blir kjent med. Det er så lett å blande i hop følelsene; å være glad i noen og vare forelsket. Kanskje kan det hjelpe å prøve å tenke vennskap først, så får du se hvordan det utvikler seg. Noe som også kan være fint å huske er at kjærester kommer og går men venner består. Et gammelt uttrykk som jeg synes er veldig fint.

Håper dette var til litt hjelp og ta godt vare på deg selv

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 10.7.2026