Jeg har en venn som ikke støtter pride!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det er henne du skal være venn med, ikke meningene hennes!

Jeg tenker at dere kan få i gang noen gode samtaler når man uenig om ting. Uenighet er ofte begynnelsen på mer kunnskap. Hun vil kunne fortelle om hvorfor hun ikke støtter pride. Du kan kanskje lære noe nytt, kanskje hun også vil lære noe nytt.

Vi som støtter pride tenker kanskje at de som ikke gjør det er uvitende. Hadde de bare visst nok, så hadde det vært annerledes. Det kan være at det er sånn det er hjemme hos henne, at foreldrene er imot pride.

Jeg synes det er fint av deg å være tolerant nok til at du kan være venn selv om du ikke er enig i alt hun mener. De er tolerante i forhold til pride, da er de sikkert også tolerante i forhold til andre ting. Toleranse er en fin og god egenskap. Det handler om respekt.

Du skriver at du synes det er vanskelig å fortelle/vise at du er lesbisk. Det er nok mange som kan kjenne på at det er vanskelig å snakke med andre om det å være "annerledes" fordi de er usikre på hvordan andre skal reagere. Dette er veldig trist og har nok ført til at mange ikke tør å fortelle hvem de egentlig tiltrekkes av.

Det å akseptere at man er slik man er født er mye avhengig av støtte man har rundt seg. Det er mange familier og venner som ikke gir en slik støtte, uansett hvor glade de er i deg. Det kan være religiøse grunner eller redsel for å være annerledes.

Det er tøft å høre negativt snakk om deg selv eller andre som har ulike legninger. Dette er vondt og hører man negativitet nok mange ganger så kan det føre til noe som kan gi deg en følelse av frykt, avmakt, skyld, skam, mindreverd, fortvilelse eller en grunnleggende følelse av å ikke være ønsket og elsket. Dette er sterke følelser og er du redd for at andre skal føle på dette så er det naturlig, men igjen så burde du kanskje snakke med dem om hvordan de forholder seg til andre når det skjer noe som oppleves negativt eller vanskelig. Først da lærer du hvordan du kan snu din redsel til å bli noe du skal utforske videre for deg selv.

Du er i en alder der det er normalt at ungdommer skal prøve å være lik alle andre for å bli akseptert. Det å skille seg ut fra mengden, kan medføre en fare for utestenging og det er jo ikke en bra følelse.

Håper at hun vil skjønne dette og videre så trenger du kanskje bare litt mer tid på å bli trygg på de du har rundt deg og kjenne etter i ditt tempo når det vil føles riktig for deg å vise andre at du er lesbisk. Selv om det ikke skjer i dag, i år eller de neste årene, så er det helt ok. Mens du venter så tren deg selv på å snakke dine egne negative tanker ned ved å snu dem til noe positivt. Husk at en tanke er ingen sannhet, det er bare din tolkning av situasjonen. Hvis du leter etter at andre skal være negative så vil du også se at de er det, uten at de egentlig er det. Øv deg derfor på å vokse i deg selv, så vil du kjenne det når tiden er moden for deg å stå fram.

Det høres ut som din venninne har det vanskelig i livet sitt, og at hun tar ut sin frustrasjon på deg når hun blir sint. Måten hun behandler deg på er ikke greit, og hun går over dine grenser med vold. Det må hun stoppe med, og for å beskytte deg selv, er det lurt at du tar kontakt med noen voksne som kan snakke med din venninne, som f.eks helsesykepleier på skolen, dine foreldre, eller en lærer.

Snakk gjerne med helsesykepleier på skolen din, det er fint å få snakke om ting som opptar tanker og følelser.

Lykke til!

Vennlig hilsen

helsesykepleier