Hvordan og når bør jeg fortelle at jeg er lesbisk til foreldrene mine?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så fortvilet. Det er helt forståelig at du synes at livet ditt er vanskelig, nå som du vet at du er lesbisk og synes at du har en legning som er vanskelig å vise.

Det er som du skriver vanskelig at du å vise at du er lesbisk. Det er nok mange som kan kjenne på at det er vanskelig å snakke med andre om det å være "annerledes" fordi de er usikre på hvordan andre skal reagere. Dette er veldig trist og har nok ført til at mange ikke tør å fortelle hvem de egentlig tiltrekkes av.

Det å akseptere at man er slik man er født er mye avhengig av støtte man har rundt seg. Det er mange familier som ikke gir en slik støtte, uansett hvor glade de er i sine barn. Det kan være religiøse grunner eller redsel for å være annerledes.

Hvis det er slik at dine foreldre vet at du er lesbisk, så burde du kanskje prøve å snakke med dem om dette. Mange kjenner på et press for å skulle fortelle, men husk at det er bare du som avgjør dette. Det å vite når tiden er inne er ikke lett og noen trenger lengre tid enn andre. Det er helt normalt og forståelig. Det å ikke vite hvordan familien din reagerer er jo tøft, men du har kanskje noen erfaringer. Mange familier viser tydelig støtte til homofili uten at de tenker at det gjelder noen i deres familie. Da kan du kanskje kjenne på en slags støtte fordi at holdningene deres er positive.

Det er tøft å høre negativt snakk om seg selv eller andre som har ulike legninger. Dette er vondt og hører man negativitet nok mange ganger så kan det føre til noe som kan gi deg en følelse av frykt, avmakt, skyld, skam, mindreverd, fortvilelse eller en grunnleggende følelse av å ikke være ønsket og elsket. Dette er sterke følelser og er du redd for at dine foreldre skal føle på dette så er det naturlig, men igjen så burde du kanskje snakke med dem om hvordan de forholder seg til andre når det skjer noe som oppleves negativt eller vanskelig. Først da lærer du hvordan du kan snu din redsel til å bli noe du skal utforske videre for deg selv.

Du er i en alder der det er normalt at ungdommer skal prøve å være lik alle andre for å bli akseptert. Det å skille seg ut fra mengden, kan medføre en fare for utestenging og det er jo ikke en bra følelse. Du trenger kanskje bare litt mer tid på å bli trygg på de du har rundt deg og kjenne etter i ditt tempo når det vil føles riktig for deg å vise andre at du er lesbisk. Selv om det ikke skjer i dag, i år eller de neste årene, så er det helt ok. Mens du venter så tren deg selv på å snakke dine egne negative tanker ned ved å snu dem til noe positivt. Husk at en tanke er ingen sannhet, det er bare din tolkning av situasjonen. Hvis du leter etter at andre skal være negative så vil du også se at de er det, uten at de egentlig er det. Øv deg derfor på å vokse i deg selv, så vil du kjenne det når tiden er moden for deg å stå fram.

Håper at du tar tak i dette og søker etter noen å snakke med som kan hjelpe deg og støtte deg i dine valg. Legger ved noen artikler du kan lese og ønsker deg en fin ungdomstid.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.