Jeg liker ikke at min mor viser sin legning selv om jeg er annerledes selv?

Så fint at du skriver til oss nå som du er så fortvilet. Det er helt forståelig at du synes at livet ditt er vanskelig nå som du bor hos din mor som er lesbisk og at du selv har en legning som du ikke vil vise.

Det er som du skriver trist at du synes det er vanskelig å vise at du er homofil. Det er nok mange som kan kjenne på at det er vanskelig å snakke med andre om det å være "annerledes" fordi de er usikre på hvordan andre skal reagere. Dette er veldig trist og har nok ført til at mange ikke tør å fortelle hvem de egentlig tiltrekkes av.

Det å akseptere at man er slik man er født er mye avhengig av støtte man har rundt seg. Det er mange familier som ikke gir en slik støtte, uansett hvor glade de er i sine barn. Det kan være religiøse grunner eller redsel for å være annerledes. Du opplever nå det motsatte, det at din mor og hennes kjæreste viser verden at de er kjærester og er lykkelige for det. Du kjenner da på en redsel på at noen skal såre dem slik at de kanskje blir triste for at de er slik de er. Du skriver om en beskyttelse som du vil gi dem, men det ser ikke ut som at din mor trenger den beskyttelsen.

Hvis det er slik at din mor ikke vet at du er homofil så burde du kanskje prøve å snakke med henne om dette. Du trenger heller ikke å fortelle dette hvis du ikke vil, men høre med henne hvordan hun hadde det når hun var ung. Hun har nok mange erfaringer rundt det å tørre å være seg selv og hvordan hun har klart å tenke når hun har møtt på negativitet. Det kan jo hende at hun ikke stod fram som lesbisk før hun var i voksen alder. Da først ble hun kanskje klar for å møte de utfordringene hun var redde for.

Det er tøft å høre negativt snakk om deg selv eller andre som har ulike legninger. Dette er vondt og hører man negativitet nok mange ganger så kan det føre til noe som kan gi deg en følelse av frykt, avmakt, skyld, skam, mindreverd, fortvilelse eller en grunnleggende følelse av å ikke være ønsket og elsket. Dette er sterke følelser og er du redd for at din mor skal føle på dette så er det naturlig, men igjen så burde du kanskje snakke med dem om hvordan de forholder seg til andre når det skjer noe som oppleves negativt eller vanskelig. Først da lærer du hvordan du kan snu din redsel til å bli noe du skal utforske videre for deg selv.

Du er i en alder der det er normalt at ungdommer skal prøve å være lik alle andre for å bli akseptert. Det å skille seg ut fra mengden, kan medføre en fare for utestenging og det er jo ikke en bra følelse. Du trenger kanskje bare litt mer tid på å bli trygg på de du har rundt deg og kjenne etter i ditt tempo når det vil føles riktig for deg å vise andre at du er homofil. Selv om det ikke skjer i dag, i år eller de neste årene, så er det helt ok. Mens du venter så tren deg selv på å snakke dine egne negative tanker ned ved å snu dem til noe positivt. Husk at en tanke er ingen sannhet, det er bare din tolkning av situasjonen. Hvis du leter etter at andre skal være negative så vil du også se at de er det, uten at de egentlig er det. Øv deg derfor på å vokse i deg selv, så vil du kjenne det når tiden er moden for deg å stå fram.

Håper at du tar tak i dette og søker etter noen å snakke med som kan hjelpe deg og støtte deg i dine valg. Legger ved noen artikler du kan lese og ønsker deg en fin ungdomstid.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.