Hvordan fortelle foreldre og hun jeg er forelsket i at jeg liker jenter?

Hei.

Så fint å høre at du har fått din første forelskelse. Det er en fin følelse og du kjenner det sikkert i hele kroppen din. En forelskelse er lik uansett om det er av samme kjønn eller ikke.

Du er i en alder der det er normalt at ungdommer skal prøve å være lik alle andre for å bli akseptert. Det å skille seg ut fra mengden, kan medføre en fare for utestenging og det er jo ikke en bra følelse. Du trenger kanskje bare litt mer tid på å bli trygg på de du har rundt deg og kjenne etter i ditt tempo når det vil føles riktig for deg å vise andre at du er homofil. Selv om det ikke skjer i dag, i år eller de neste årene, så er det helt ok. Mens du venter så tren deg selv på å snakke dine egne negative tanker ned ved å snu dem til noe positivt. Husk at en tanke er ingen sannhet, det er bare din tolkning av situasjonen. Hvis du leter etter at andre skal være negative så vil du også se at de er det, uten at de egentlig er det. Øv deg derfor på å vokse i deg selv, så vil du kjenne det når tiden er moden for deg å stå fram.

En annen ting du kan være litt obs på er at det er ingen selvfølge at den du forelsker deg i blir forelsket tilbake. Det har ikke med kjønn å gjøre, men man har ingen kontroll over hvem man får følelser for.

Det er naturlig at du gruer deg litt til å fortelle dette til foreldrene dine da du ikke helt vet hvordan de vil reagere på dette. Foreldre blir ofte veldig glade for å få lov til å ta del i livet ditt. Hvis du klarer å være åpen og ærlig med foreldrene dine vil det lønne seg i det lange løp. Husk at foreldrene dine også har vært ungdommer en gang, og de kjenner deg veldig godt. De kan hjelpe deg om du trenger det, hvis du lar dem få lov.

Det er mange forskjellige måter man kan ta opp vanskelige temaer. Å hele tiden ha dine foreldres øyne rettet mot deg mens dere snakker, kan være ubehagelig. Det kan ofte være lettere å få til en god samtale mens man gjør noe sammen. Det kan være å kjøre bil, lage mat, gå en tur, spille et spill, rydde kjøkkenet.

Hvis du syns det er for vanskelig å si det høyt kan du skrive en lapp, et lite brev eller en melding? Da kan du skrive i ro og fred, og du kan lettere ta kontroll på det du vil si. Det er stor sjanse for at foreldrene dine vil ta det du skriver på alvor. Ord som står skrevet blir ikke borte like lett som i en prat og kan faktisk få enda sterkere betydning.

Det er mange som planlegger masse om hvordan samtalen kommer til å bli, men det som er vanlig er at den blir gjerne ikke slik man har planlagt. Da er det greit å vite at du tenger ikke gruble så mye på hva du skal si eller hvordan du tror at de vil reagere. De første minuttene er stort sett de mest utfordrende minuttene men så går gjerne samtalen av seg selv.

Hvis du vil så ta kontakt med helsesykepleier først for å fortelle dette der, da får du en liten øvelse på hvordan det kan bli. Det er så fint at du vil dele, det vil hjelpe deg mye.

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.