Søsteren min har CP og depresjon, det påvirker livet i familien

Jente, 16

Hei, jeg har en søster med cp og depresjon som i stor grad påvirket livet til familien min. Store søsteren mine liker å si at jeg er en jævlig egoist fordi jeg ikke er takknemlig nok for at jeg lever det livet hun vil ha. Jeg drar på fester, har energi til å både være på skolen, få bra karakterer og henge med venner. Hun kommer nå til å gå i samme klasse som meg neste år pga dette. Vi krangler relativt ofte, men vanlighvis kommer vi oss raskt over det. Nå fikk jeg lov til å ha en liten fest hjemme, der vi planla at hun fikk ha kjeller område for seg selv, samtidig som at hun selv hadde en venninne. Festen ble crasha når hun prøvde å kaste alle ut fordi hun var sliten. Hun kjeftet masse på meg foran alle, og etter helgen er hun fortsatt sint. Hun skriker og kaster ting hele tiden, og nekter å snakke til meg. Moren min har vært med henne, som vanlig, men nå i større grad. Jeg ser at hun har et dritt liv, men etter å alltid være den med tålmodighet, orker jeg ikke mer. Har dere noen tips?

Svar

Hei!

Det er forståelig at du reagerer på søsteren din. Selv om hun har utfordringer i sitt liv så er det lov for deg å bli irritert og såra når hun utagerer mot deg, eller hindrer deg i å gjøre de tingene du vil i ditt liv. Jeg synes det er urettferdig at du får kjeft for å ikke være nok takknemlig, for du har helt lov til å leve ditt liv på den måten du vil, selv om søsteren din har utfordringer.

Jeg mener foreldrene dine kunne lagt bedre til rette for at du skulle fått litt fred, og sluppet å ta så mye hensyn. Kanskje burde du f.eks fått være helt alene i huset den dagen du skulle ha fest?

Selv om søsteren din har CP og depresjon så kan hun ikke skrike mot deg, kaste ting eller nekte å snakke med deg. Man må kunne ha respekt for hverandre i en familie selv om noen har utfordringer.

Du spør om tips.

Jeg tenker at du bør snakke mer med foreldrene dine om situasjonen. Helst en gang søsteren din ikke er der. Du kan si til dem at du opplever at situasjonen påvirker hele familien negativt, og at du nå er på et punkt hvor du ikke orker mer. Kanskje de ikke har forstått helt hvor alvorlig det har blitt for deg?

Du kan si at du forstår utfordringene søsteren din og de har, og at du vet ting er vanskelig for dere alle, men at du også trenger å tas hensyn til. Hvis du har konkrete forslag til hvordan noe kunne blitt bedre så kom med dem. F.eks at du får være helt alene hjemme noen ganger, at du og foreldrene dine gjør ting bare dere noen ganger, eller at de oftere bryter inn og tar søsteren din vekk dersom hun kaster ting/skriker.

Dersom søsteren din har CP og depresjon, så følges hun kanskje opp av helsepersonell? Du kan i så fall spørre om du kan få snakke med det samme helsepersonellet du og? Det kan hende de har tilbud til søsken. Ettersom søstere din har de utfordringene hun har, er du på en måte hennes pårørende. Og da skal det finnes tilbud. Sjekk også ut denne linken om det å være pårørende.

Får du snakket med helsepersonell enten via de som hjelper søsteren din eller via linken jeg ga, kan du få sagt litt mer ifra hvordan du har det hjemme og hva du trenger. Kanskje kan en annen voksen fagperson snakke litt med foreldrene dine om hvordan de bedre kan ivareta deg.

Ellers lurer jeg på om du har andre steder du kan være istedenfor hjemme? Besteforeldre, tanter/onkler eller gode venner med OK foreldre som du kan få være hos når det blir dårlige perioder hjemme? Det kan være godt å dra litt ekstra på besøk til andre når ting er slitsomt i familien. Et sted til folk som er rolige, glade, og som behandler deg godt. Da kan du få en pause, og søsteren og foreldrene dine kan få tid til å finne ut av hva de kan gjøre.

Det at søsteren din skal begynne i klassen din neste år kan du nok ikke gjøre noe med. Men trygg deg selv på at du har helt lov til å ha dine egne venner og ditt eget miljø som er bare ditt, selv om hun er der og selv om hun har det vanskelig. Lev ditt ungdomsliv slik du ønsker, og vær fornøyd med det.

Hvis du og søsteren din i tillegg klarer å finne noen små stunder dere har det hyggelig sammen og møtes i en felles interesse, så kan det også hjelpe. Har du noen ting du liker å gjøre med henne? Det er vanskeligere å krangle og å være ufin med hverandre om man har delt en hyggelig stund først. Så ta gjerne initiativ til en aktivitet du tror hun kan like. Alt fra å se på gamle familiebilder til å se en serie eller dra ut og kjøpe en is sammen, kan funke.

Jeg håper dette ga noen tips. Sjekk også ut tekstene jeg har lagt ved under her, som handler om å ha det vanskelig med søsken. Der finner du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 3.12.2025