Jeg har blitt fortalt jeg hadde en traumatiserende barndom og sliter nå

Hei,

Jeg er litt usikker på om du spør om du kan si i fra at du ikke vil se dine biologiske foreldre igjen, eller om du mer vil snakke om reaksjonene du kanskje har fra barndommen? Har du samvær med foreldrene dine i løpet av året, eller har du ikke noe kontakt med dem?

Uansett så er det generelt sånn at det kan være vanlig å huske lite fra barndommen dersom den har vært veldig vanskelig. Vi mennesker kan få dårlig hukommelse for veldig vanskelige hendelser, og når du er barn er hukommelsen i tillegg ikke fult utviklet.

Det er også mulig å få det vi vil kalle traumereaksjoner på det å bli innelåst og oppleve omsorgssvikt i barndommen. Noe av det som kan bli ekstra vanskelig med det er jo at du kanskje ikke har språk eller minnene til å kunne snakke godt om hva som skjer eller skjedde. Da kan det fort kjennes litt uforståelig for deg og det kan være vanskelig å forklare det for andre.

Det er litt som at kroppen husker for deg og reagerer som den gjør. Det er da litt typisk at det blir spesielt vanskelig å være store, åpne steder med mange folk.

Dette er nok fordi en skremmende barndom trener opp hjernen ganske tidlig til å oppføre seg som om alle andre mennesker er farlige. Da kan du få mye angst og usikkerhet på steder som kjøpesenter og liknende.

Hvis det er sånn at du hadde foreldre som strevde og behandlet deg dårlig eller feil fra du var baby til du var fire år, så gir det mening at du kan reagere som du gjør. Mange som har hatt det som deg må da kanskje få litt ekstra hjelp av helsepersonell (for eksempel psykolog) til å jobbe med virkningen av den barndommen.

Har du snakket med fosterforeldrene dine om at du kjenner det som du kjenner det? Har du fått tilbud om oppfølging med BUP eller noe sånt? Jeg tror det kan være en god ide å høre med dem om det kunne vært noe.

Hvis du har samvær eller situasjoner der du møter de biologiske foreldrene dine og du ikke ønsker det så vil jeg også råde deg til å snakke med fosterforeldre og/eller barnevernet om det.

Jeg legger ved noen artikler jeg håper kan være nyttig for deg og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no