Lillesøsteren min blir veldig sint, hun låser seg inne på do i flere timer

Hei!

Det er fint at du vil forsøke å hjelpe lillesøster og foreldrene dine i denne vanskelige situasjonen. Jeg skjønner om dere er bekymra, for det å låse seg inne på do i en hel dag uten mat eller tilsyn, det høres ikke bra ut.

Dine beskrivelser av lillesøsteren din får meg til å tenke at hun er både redd og stresset inni seg. Frykt og stress "fyller opp et beger" inni oss også kan det renne helt over, og komme ut som sinne. Det er vanskelig å styre følelsene som kommer ut om man blir sint. Da kan man gjøre mye rart. Det er som om man mister fornuftige tanker og bare vil beskytte seg fra man opplever som farlig. Det er også vanlig at barn blir sinte på familien sin dersom ting er vanskelig andre steder i livet, f.eks på skolen eller med venner. Vet du om noe som er vanskelig i livet til lillesøsteren din? Om ingen av dere vet noe, er dette noe foreldrene dine bør prøve å finne mer ut av. De kan f.eks forsøke å kontakte skolen og høre hva de sier der. Eller kontakte foreldrene til noen av vennene hennes.

Med tanke på alderen til lillesøsteren din så kan det jo også være at hun er på vei inn i en tidlig pubertet? Mange unge blir mer følsomme og sinte i denne perioden. Man mister litt kontroll over følelsene når man kommer i puberteten. Noen merker mye til denne endringen og blir veldig mye sinte, andre ikke.

Du spør hva du skal gjøre. Jeg tenker at du aller først kan snakke med foreldrene dine og fortelle dem at du er bekymra og fortvila for lillesøsteren din. Det er lurt å snakke med dem når hun ikke er der. Hun kan jo ikke fortsette å låse seg inne på den måten hun gjør nå. Foreldrene dine bør bytte låser om det er den eneste måten å komme seg inn til henne på. Det hjelper kanskje ikke så mye på kjernen av problemet (altså hvorfor søsteren din har det så vanskelig og blir sint) men det hjelper i alle fall med at de får gitt henne den omsorgen og tilsynet hun trenger der og da, når ting har låst seg.

Spør også foreldrene dine hva de tenker om situasjonen. Det kan jo tenkes at de har noe informasjon om søsteren din som bare de vet, som handler om sinnet hennes. Dette kunne det vært greit for deg også å få vite, tenker jeg, så involvert som du høres ut til å være. Jo mer du vet, jo lettere vil det være for deg å godta fremtidige vanskelige situasjoner.

Men hvis ingen av dere skjønner noe av det som skjer og ting bare blir verre for lillesøsteren din, tenker jeg at foreldrene dine bør be om en samtale med noen i hjelpeapparatet for å vurdere hva som kan gjøres. Det kan være helsesykepleier/lærer på skolen hennes. Det kan også være fastlegen, som kan vurdere en henvisning til BUP. Dere som familie kan også få samtaler på et familievernkontor. Du kan lese mer om hvordan de ulike hjelperne arbeider og hva som skjer om dere kontakter dem, i linkene.

I tillegg kan du forsøke å være sammen med søsteren din utenom episodene som ender med at hun låser seg inne. Bare som "søster". For ingen er jo sinte hele tiden. Finn en tid der hun virker å være i godt humør og vis at du vil ha kontakt. Du og hun er jo litt allierte, ved at dere begge vet hvordan det er å ha akkurat deres foreldre. Kanskje du kan spørre han hvordan det går med henne om dagen, og si at du skjønner at det er vanskelig noen ganger. Det kan hende det er godt for lillesøsteren din å få litt støtte av deg. Kanskje kan hun prate litt med deg.

Det er strevsomt for hele familien når en får problemer. Det kan bli tøft for deg også, det er jo vondt å se en man er glad i bli så sint og ha det vondt. Det kan også være slitsomt å føle på ansvaret for at ting skal fikse seg i familien. Føler du på det?

I så fall vil jeg også at du tenker litt på hvordan du kan ivareta deg selv. Kan du snakke litt med foreldrene dine om hvordan det med søsteren din er for deg? Det kan tenkes at foreldrene dine blir veldig opptatt av det som skjer rundt henne, klarer du å si ifra om du trenger noe fra dem? Jeg håper det.

Hvis du kjenner at du trenger å prate med noen for din egen del om hvordan det er å være deg i familien, så syns jeg du skal ta kontakt med f.eks helsestasjon for ungdom. Der jobber det både psykologer og helsesykepleiere og de er vant til å snakke med ungdom om familieproblemer. De har taushetsplikt og det er også gratis å gå dit. Sjekk denne linken for å finne din nærmeste ungdomshelsestasjon.

Jeg har i tillegg funnet frem til noen artikler under svaret mitt som handler om det å være bekymra for et søsken, hva man kan gjøre, og det å snakke om vanskelige ting. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no