Foreldrene mine fortalte at de skal skilles. Føler meg håpløs og redd

Hei!

Det er ikke rart i det hele tatt at du er redd og lei deg nå. En skilsmisse er opprivende og vond for de fleste som går igjennom den. Både barn og voksne. Den fører med seg mange endringer, og det er normalt at man kjenner seg både håpløs, ensom trist og får masse bekymringer. Når en familie bryter opp kan det være som en trygg grunnmur i livet forsvinner. Når jeg leser dine ord så kan jeg tenke meg at du også kjenner det litt sånn nå?

Og nå er alt helt nytt. Dere skal selge huset. Da har nok foreldrene dine mye å tenke på og de skal finne ut av. De vil sikkert ordne mye praktisk, for å komme videre i prosessen for sin egen del. Samtidig tenker jeg at det er litt mye å be om av foreldrene dine, at du nå med en gang skal finne svar på hvem du vil bo hos og hvor mye. Ting må få synke litt inn.

Jeg lurer derfor på om du kan si til dem at du vil roe det hele ned nå, og at du trenger tid på deg til å tenke og til å bearbeide det du akkurat har fått vite. Jeg vet at det kan virke ubehagelig å si dette, men det er veldig lurt. Foreldrene dine har det nok ikke så bra med seg selv heller nå, og da kan det være litt vanskelig for dem å følge med på hvordan du har det og hva du trenger. Jeg tenker at det derfor er viktig at du forteller dem det.

Videre, tror jeg du gjør klokt i å tenke at akkurat nå så kan du ikke løse så mange av problemene dere har foran dere og du kan heller ikke ta bort det triste. Akkurat nå er det rett og slett ikke noe mål å ha det bra, det er heller et mål å tåle at du har det vondt. Så, ta vare på deg selv når du har det vondt. Måten å gjøre det på er at du snakker med foreldrene dine også om hvordan dette føles. Det er mye de kan gjøre, om de får vite hva du trenger. Bare det å få trøst og få være lei seg sammen med en forelder kan hjelpe.

I tillegg er det viktig at du fortsetter livet ditt som før også, du er jo 13 år og midt i din egen ungdomstid. Du kan gjøre ting du liker, gå på skolen som vanlig og koble litt av med venner eller aktiviteter. Det er vanlig å veksle mellom å være glad og vanlig i humøret, og å bli lei seg.

Du skriver at broren din ikke virker å ta det like tungt som deg. Nå vet jeg ikke hvor gammel han er men hvis han også er tenåring så kan det hende han rett og slett bryr seg mest om seg selv nå. Det kan kanskje høres litt "hardt" ut, men mange tenåringer (særlig gutter i 16-17-års-alder) går helt inn i sin egen boble og orienterer seg mest ut mot venner og andre ting enn hjemmet. Det kan være en av grunnene.

Samtidig så kan det jo også hende at han har det vondt på innsiden, men at han ikke klarer å vise det så godt. Hvis du klarer og vil, så kan du en dag forsøke å snakke litt med broren din alene, og spørre hvordan skilsmissen er for han. Og du kan si hvordan den er for deg. Dere to er på en måte litt "allierte" her, dere er søsken og vet hvordan det er å leve i den familien dere gjør. Sjekk denne fine filmen om det å klare å snakke om vanskelige ting. Kan du bruke den som inspirasjon?

Hvis du trenger noen andre å snakke med i tillegg til foreldrene dine/broren din så hva med å snakke med et annet familiemedlem du stoler på - en som kanskje kjenner litt til hva som har skjedd? Du kan be dette familiemedlemmet snakke med mamma og pappa for deg hvis du syns det er vanskelig å gjøre det selv.

Det kan også være fint for læreren å vite at foreldrene dine har skilt seg og at du tar det tungt, slik at du kan få litt forståelse på skolen.

Antageligvis skal foreldrene dine etter hvert også til mekling på et familievernkontor . Alle som skilles og som har barn pleier å gå dit for å finne ut av samvær og andre ting. Og der snakker de noen ganger med foreldre og barn sammen. Kanskje du skal vurdere å bli med dit? Der kan dere snakke om det med hvem man skal bo hos og hvor mye hos hver. Det kan være fint å få hjelp til å snakke om ting med en nøytral fagperson tilstede.

Jeg håper dette ga deg noen svar. Jeg håper det går bra med dere alle sammen, selv om dere står i noe vanskelig akkurat nå. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no