Ubehagelig å være alene med pappa. Hva skal jeg gjøre?

Hei!

Så fint at du skriver til oss på nytt når du lurer på flere ting og trenger å få utdypet svarene.

Nå gir du oss litt mer informasjon om faren din. Det er forståelig at du ikke liker å være alene med han. Han virker litt uforutsigbar? Det han gjorde med broren din da han dro han etter bena mot trappen, det synes jeg er langt over grensen for hva som er OK at foreldre gjør. Det er ikke rart om dere opplevde det som skremmende. Broren din fikk kanskje vondt og?

Ettersom du syns det er ubehagelig å være alene med pappaen din så tenker jeg det er viktig at han får en klar beskjed om det. Bare hvis han forstår alvoret, så kan han gjøre noe med det så ting blir bedre. Du må ikke si det selv, du kan be om hjelp fra en annen voksen. Ettersom moren din virker å forstå deg godt, kan du be henne om hjelp? Du kan kanskje skrive et brev til han som du gir eller som moren din gi for deg? Eller at hun kan bruke det du skriver som et utgangspunkt for å få sagt ifra om det du føler, til pappa.

I et brev kan du skrive noe sånt som: "Kjære pappa. Jeg syns det er vanskelig å si dette, men jeg kan noen ganger bli litt redd eller føle at det er ubehagelig når vi to er alene. Det er nok på grunn av de episodene som har skjedd der du gjorde: "x" og "y" (her må du beskrive de situasjonene du tror kan ha hatt betydning, som det med broren din. Tenk etter om det er flere konkrete hendelser i tillegg). Jeg vil gjerne at vi skal være sammen men jeg tror jeg må ta det litt i små skritt fremover, så jeg føler meg helt trygg på deg igjen. Derfor vil jeg bo mest hos mamma nå og så kan vi være sammen litt utenom."

Videre kan du tenke etter hva som kan være minst ubehagelig hvis dere skulle vært sammen. Hva kunne dere gjort da, som kunne vært greit? Noen steder det er lettere å være enn andre? F.eks kan dere dra sammen til andre familiemedlemmer i pappas familie (besteforeldre, tanter/onkler)? Da er det andre voksne rundt dere samtidig, det kan føles litt lettere. Det kan jo være en start på veien tilbake til at ting kan bli litt bedre mellom dere.

Pappa må jo også få sjansen til å vise deg at han er til å stole på og at han har hørt og forstått hva du føler. Det er som sagt hans ansvar som din forelder å lytte til deg og gjøre det han kan for at det skal bli trygt. Han må ta deg på alvor selv om han mener at han bare har tulla når han gjorde det han gjorde. Det er din opplevelse av dette som han må forholde seg til.

Jeg håper dette ga et litt mer utdypende svar. Under her har jeg blant annet lagt ved en artikkel som har mange gode tips til hvordan du kan snakke med foreldre om vanskelige temaer. Les gjerne den før du skriver brev/snakker med pappa. Skriv gjerne til oss igjen om du trenger flere svar. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no