Jeg er redd for følelsene mine!

Hei!

Jeg kan forstå at du har det fryktelig vondt og mangler både energi og gnist til hverdagen. Det er en stor påkjenning mentalt og fysisk å ha gjennomgått et overgrep. Akkurat nå prøver kroppen din å si fra om at tankene og følelsene dine er for vonde og vanskelige.

Det er viktig at du får bearbeidet det som har skjedd slik at du kan leve med det, selv om alt er kaotisk nå.

Har du snakket med dine foreldre om hva som har skjedd? Noe som kan godt og trygt for deg. De kan ta kontakt med skolen for å informere kontaktlærer/rådgiver om at du har det vanskelig nå, og trenger å ha en pause fra oppgaver og krav. Du trenger ikke å fortelle hva du har opplevd, men be om forståelse for situasjonen du er i.

Det er viktig at du finner en voksen som du kan snakke med om dette. Det å sette ord på hendelsen og få støtte og råd kan gjøre at du kan forholde deg til dette på en bedre måte. Når det påvirker hverdagen din så mye som den gjør nå synes jeg du skal finne en voksen ganske snart.

Helsesykepleier kan være en person som kan gi deg støtte og hjelp til å komme videre. Hun har taushetsplikt, og har både kunnskap og erfaring å snakke med ungdom. I tillegg kan hun være behjelpelig å snakke med skolen hvis du ønsker det.

Tenker også at du bør ta kontakt med din fastlege, slik at du får egenmelding og kan være hjemme noen dager for å hvile deg. Legen kan også henvise deg til psykolog hvis du ønsker det.

Helsestasjon for ungdom i kommunen din kan være et bra sted å få hjelp. Det er også mulig å snakke med en rådgiver på Dixi - et ressurssenter for, med og av personer utsatte for seksuelle overgrep.

Du kan også ta kontakt med Din utvei som er et nasjonalt veiviser for hjelp.

Slik jeg forstår deg så sliter du med å ta kontakt med noen og snakke, men det kan være lurt å skrive ned tanker og følelser som kommer, inntil du klarer å snakke med en voksen.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen Sexologisk Rådgiver, ung.no