Irriterende venninne.

Hei,

Jeg forstår veldig godt at dette blir mye og at du irriterer deg over det.

Du skriver jo at dere er venner, så hva er bra i dette vennskapet? Hvorfor ble dere venner og hva er verdifullt i det? Har dere det gøy?, gir det deg noe å være vennen hennes? Jeg tenker du må finne ut av hva du vil med dette vennskapet. Er det en venn du vil ha med deg videre i livet, eller er det for vanskelig? Hva kan gjøre vennskapet bedre? For at et vennskap skal fungere må det være gjensidighet, begge må ønske å ha vennskapet og man må gi og ta. Det innebærer også å tåle hverandres forskjellighet. Du har uansett rett til å sette dine grenser og si fra når hun går over streken.

Det konkrete du kan gjøre er å ta en skikkelig samtale med henne om hva du føler rundt dette. Selv om du ikke vil ta det opp med henne personlig, så er noe det den eneste måten å få gjort noe med det. Du skriver at du har prøvd å ta det opp, men at hun er dårlig på å ta hint. Hvordan sa du det til henne da? Det virker som om hun er en person som må ha det litt klart. At du må være klar og tydelig på at det blir for mye.

Det kan være vanskelig å si slike ting da man er redd for å såre personen. Det som er lurt er at du har tenkt igjennom hva du vil si, skriv det gjerne ned. Det kan være lurt å møtes ute og kanskje gå en tur mens dere snakker.

Du kan åpne samtalen ved å si at det er noe du trenger å ta opp, og at du synes det er vanskelig å snakke om det. Slik forbereder du vennen din på å ta imot noe litt tungt. Alt etter hva dere snakker om kan det være greit å si at du skjønner at hun blir lei seg eller sint, og at det er greit. Gi rom for følelser.

Når dere prater sammen, er det viktigste at du er ærlig og vennlig. Gi rom for at vennen din kan si hva hun tenker, og lytt til hva hun har å si.

Hvis du synes det er veldig vanskelig å si det direkte, så kan du skrive det og sende. Så snakke etter det.

Det at du sier fra og setter dine grenser vil kunne roe ned vennskapet og kanskje det kan bli mye bedre hvis dere to klarer å snakke om slike ting.

Slike ting kan være krevende og vanskelig å stå i alene også. Mye tanker og følelser. Har du noen du stoler på du kan snakke med om dette? Noen i familien eller liknende? Snakk gjerne med de om de i så fall. Godt å ha litt støtte.

Håper dette var til hjelp, ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen, Helsesykepleier ung.no